Twista

Ibsens ripsbusker nå igjen.

CD: Turbotunga Twista er kanskje ikke verdens kjappeste rapper lenger, men sammen med Kanye West og Jamie Foxx var han likevel med på å gjenopplive den så smått glemte lokke-smårips-inn-på soverommet-med-myyyke-toner-kunsten med «Slow Jamz» i 2004. Tre år (og ikke voldsomt mange monsterhits) senere, sitter man likevel igjen med et par spørsmål: Var han bare rett mann til riktig tid? Er rappkjeften alt Twista har å fare med? Klarer han å gi ut kvalitet på egenhånd? Svaret er njaei. På «Adrenaline Rush 2007» forsøker han åpenbart å kjøre en hardere stil, samtidig som han ikke ønsker å forulempe mjukisfansen. Resultatet er et album som peker både til høyre og til venstre, og der gjesterapperne og produsentene kontinuerlig stjeler Twistas rampelys. Det er kanskje litt kjipt, men det nytter ikke å rappe fortere enn svint, så lenge man ikke har noe å melde.