Tydelig skritt i gal retning

Ingress

Meninger

NÅR POLITISK MAKT skal fordeles, spiller de symbolske seierne en stor rolle. Det preger også regjeringsavtalen mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Alle partier har fått noe nypusset de kan holde opp og vise fram som sitt trofe. For Knut Arild Hareide og KrF gjelder det særlig punkt 4 L i avtalen. Der heter det at faget RLE (Religion, livssyn, etikk) i skolen skal endre navn til KRLE (Kristendom, religion, livssyn, etikk). Samtidig gjeninnføres kravet om at faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom.

DET ER IKKE SIKKERT at dette vil bety så mye i praksis. Hvordan skal en lærer prosentmåle kristendommens andel i egen undervisning? Det er likevel oppsiktsvekkende at den nye regjeringen vil skru klokka tilbake. Tiltaket vil bli oppfattet som et forsøk på å befeste kristendommens politiske hegemoni i vårt land. Da er veien kort til å åpne et nytt frontavsnitt i kampen om hva som skal være norsk identitet. En økt vekt på kristendom i skolen er dessuten respektløst overfor andre religioner og livssyn. Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund har rett når han sier det ikke blir mye tid igjen til andre religioner, livssyn og etikk.

REGJERINGSAVTALENS religiøse klausul er et skritt bakover i tid. Vi har fått en halvveis avvikling av statskirken (med større indre selvstyre for Den norske kirke) og skolens kristne formålsparagraf er fjernet. Bakgrunnen for dette er at det norske samfunnet ikke er en homogen, luthersk forsamling. Det preges av et stort mangfold av religioner og religiøse retninger og et betydelig innslag av ikke-troende. Hovedtrekket er at de som bor i Norge er blitt mer sekulære, selv om det også er tendenser til mer glød i deler av det religiøse spekteret.

RELIGION ER EN relevant del av norsk samfunn og norsk virkelighet. Det samme gjelder livssyn som ikke bygger på noen gudstro. Derfor er det selvsagt at det skal undervises i religion og livssyn i skolen. Men tida er over for å la kristendommen ha en overordnet rolle i politikk og undervisning. Innenfor religion og livssyn finnes det nå en mangfoldighet som må være bestemmende for hvordan vi organiserer disse delene av samfunnet. Det betyr full trosfrihet, likestilling mellom alle religioner og livssyn og en sekulær stat.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.