Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Tyggegummitekno

Spinkel produksjon, banale tekster, oppbrukte refrenger, klisjeer i fleng.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Flopper disse oppfølgeralbumene, er det et tegn på at metningspunktet for norsk dance begynner å nærme seg. Musikken begge disse artistene presterer, er laget på et så tynt grunnlag (kjedelig dunkrytme, irriterende synthriff, utdaterte trommevirvler, amatørrap, likelydende refreng), at det er umulig å ikke gjenta seg selv hele tida. Du får den samme låten om og om igjen, og siden dancetekster konsekvent handler om frigjorte «deg» - som i «du er fri som fuglen, fly av sted!» - forminskes ikke inntrykket av at den samme låta gjentas ad infinity .

Musikken og tekstene er, spesielt i Resets tilfelle, ekstremt formulabasert, og du kan gjette deg til hvordan låtene kommer til å forløpe seg etter bare noen sekunder. Det resulterer i at disse albumene blir drepende kjedelige opplevelser. Det er nesten fantastisk hvor fantasiløst det låter, så, og det er mulig jeg forlanger mye her, denne anmelder savner sårt en promille av nytenkning i en sjanger som desperat trenger å komme seg litt videre.

Infinity

«Naked In The Rain»
(MTG/Virgin)

Hele Norges coronakart