BOK: Kjærligheten, kunsten og lidelsen er tema i «Pike med ferskener», som henspiller på et maleri som henger i Tretjakov. Det er malt av den slavofile nasjonalromantikeren Serov, og modellen til bildet er sentral i tittelnovellen.

Folkesjelen

Piken med ferskenene var datter av industrimannen og mesenen Mamontov, hvis tragiske familieskjebne blir fortalt av en eldre kvinne som dukker opp i et slags syn. Boka kretser nettopp rundt det russiske folks tyngde, og evne til lidelse. Et folk i et land med «en orden bygget på kaos». Et folk som i oppgitthet og utholdenhet likner jødene, ifølge en russer i boka («slik jødene venter på neste Holocaust, venter vi på neste svøpeslag»). De mange beskrivelsene av Russland; «denne kolossen, denne tunge jordmassen, denne konstant surklende lidelsen», avslører at Schoulgin nok også er en russisk nasjonalromantiker. Han gir et bilde av Russland som mer bekrefter klisjeer, enn gir ny innsikt. Men så er jo klisjeer som kjent sanne. Ei bok om den russiske folkesjel må nødvendigvis kretse rundt tro og ateisme, og kunsten og krigen. Her fortelles om Russlands elskede nasjonaltrubadur som døde på et militærsykehus i Paris der ingen kjente ham. Det fortelles om tyskerne som bombet i stykker Russlands to eldste kirker, og om en ateistisk sovjetkonservator, som «gjenoppbygger» freskene. I siste fortelling får vi bl.a. innblikk i Putins nesten lovløse Russland.