BOK: Journalist Marte Spurklands «Skjebnereisen» er en tynn sak. Boka er på 173 luftige sider. Trekker man fra en del unødvendige digresjoner, er vi ikke langt unna en lang artikkel. Vinklingen er også artikkelmat: Norske Jan Olav Noteng og russiske Yanina Kistkina finner kjærligheten gjennom et halvarrangert ekteskap og bosetter seg på slektsgården Skogstad uten Trondheim. Journalisten gjør et tappert forsøk på å gjøre deres historie allment relevant, men sliter med skrint materiale.

Skjebnesjargong

Halve boka handler om deres respektive, atskilte liv. De treffes på side 89. Deres relativt normale oppvekst blir piffet opp med ukebladsklisjeer: «Ingenting i et menneskeliv er vel mer skjebnesvangert, bokstavelig talt, enn å bli født», heter det om Jan Olav, som for øvrig hadde et «medfødt fartsbehov». Yanina hadde lært om «betydningen av utholdenhet og kjærlighet til arbeidet av bestemor. Hun lærte matlaging, jordbruk og husholdning. Hun erfarte hvor godt det er å få fritid når man virkelig har fortjent den». Når de gifter seg, er hun Askepott. Han en prins. Stilen passer godt til Spurklands tittel: Skjebnen førte dem sammen. Et vittig valg, siden tematikken er hel- eller halvarrangerte ekteskap.