Tynt fra ødemarken

Aldrende raringer i bortgjemte avkroker er visst på moten igjen.

Vidar Kvalshaug forteller om brødrene Halvor og Kristian Stillåsen på et lite småbruk i Odalen i begynnelsen av 1970-årene. De har ørsmå krav til livet, sammenligner seg med reven, som de oppfatter som en slags halvbror: «Oppfostret på det naturen bød den, vant til lite og usikker når den ble budt mye.»

Der lever folk omkring dem, en snill og hjelpsom enke med en arbeidssky sønn, handelsmannen, en geskjeftig regnskapsfører med hang til gambling. Melkerampene er et slags møtepunkt om søndagene, på et sted der tre mennesker utgjør en mengde.

Nedgravd arv

Det dramatiske høydepunkt inntreffer da Halvor omsider kommer på at faren, død for 23 år siden, har gravd ned en arv i rede penger bak posthuset. Nølende, men tvunget til handling fordi posten skal legges ned og jorden fjernes, henter de i nattens mulm og mørke skatten.

Kristian vil kjøpe nye støvler, Halvor slår større på og anskaffer vaskemaskin, komfyr og fryser. Investeringen skaper problemer.

Enkelt

Jaja, det handler om enkle, folkelige saker. Boka er i slekt med rapportene om Anna i ødemarken og Rui-jentene. Kristian lurer en gang på om noen var skriveføre nok til å bry seg med å lage fortellinger om slike enkle folk som dem. Vidar Kvalshaug har altså brydd seg. Så tynn boka enn er, har det åpenbart likevel vært vanskelig å finne nok stoff.