Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Type O Negative

Litt for mye av det gode.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Så er det klart for nye 74 minutter med Peter Steeles funderinger over det depressive faktum at han og resten av verden er i live. Nihilistisk og penetreringsfiksert - men ironisk - leverer New York-kvartetten 15 låter om homser, sex, død, Gud, hat og mer sex. Musikalsk går vokalist/bassist/Playgirl-midtside-mann Peter Steele tilbake til gjennombruddsalbumet «Bloody Kisses», der rifftung metal møter Sisters Of Mercy og Steeles popsensibilitet lysner opp i mørket.

Type O Negative byr på lite vennlighet, selv om gutta starter uptempo med allsang-potensialet «I Don't Wanne Be Me» . Tittelsporet er en kullsvart kjeller der kordamer og keyboard gother seg og «Angry Inch» er et punkete og friskt avbrekk.

Når skiva drønner ut med «The Dream Is Dead» , holder det med Type O Negative for de fleste. Men for de som orker, derimot...