BOK: «My Life», som kommer i norsk oversettelse seinere i sommer, er ei nesten ugjennomtrengelig bok, nesten tusen sider og nesten helt uten hjelpeverktøy for leseren i form kapitler og fotnoter.

Det er greit for en romanforfatter å nøye seg med nummer på kapitlene, men ikke for en selvbiograf som skriver for sitt ettermæle. Denne boka er langt mer ubrukelig enn den burde og kunne ha vært.

Et ork

Dessuten er den kjedelig i lange partier, og det er kanskje enda verre. Oppramsingene av hvem han traff ved de ufattelig mange seremonier og anledninger, events, som presidenten må stille på, er et ork - særlig fordi forfatteren selv ikke er spesielt opptatt av dem. De bare er der.

Selvsagt er det en spennende historie her, en spennende politiker og et spennende menneske begravet i denne mursteinen for den som gidder å skyfle bort alt det trivielle og uvesentlige.

Den boka som nå foreligger, er nok en bekreftelse på den observasjonen som Hillary-figuren i Joe Kleins roman «Primary Colors» gjør om sin mann, presidentkandidaten, når hun sier at han kunne ha blitt stor, men sølte det bort.