KOMMENTARER

Typisk norsk kjennelse

Justisminister Anders Anundsen kan puste lettet ut etter første runde i Krekar-saken. Spørsmålet er om kjennelsen også er en seier for rettsvesenet.

KAN TVANGSFLYTTES:  Mulla Krekar fotografert på gata utenfor Borgarting Lagmannsrett der saken hans om tvangsflytting til Kyrksæterøra ble behandlet.. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KAN TVANGSFLYTTES: Mulla Krekar fotografert på gata utenfor Borgarting Lagmannsrett der saken hans om tvangsflytting til Kyrksæterøra ble behandlet.. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Oslo tingrett og dommer Oddmund Svarteberg har talt: Mulla Krekar kan pålegges å oppholde seg på et asylmottak på Kyrksæterøra og ha meldeplikt der. Retten finner (under noe tvil) at hensynet til nasjonale interesser må gå foran Krekars rett til et familieliv og til å ferdes fritt innenfor Norges grenser. Og viktigst for Anundsen: Retten mener det mangler bevis for at Justisdepartementet gikk ut over sin kompetanse og fullmakter da den utstedte instruksen som førte til vedtaket mot Krekar.  

Tingrettens slutning innebærer en foreløpig seier for de politiske og statlige aktørene i dramaet rundt mulla Krekar. Lettelsen er midlertidig fordi det er helt klart at saken blir anket så langt det lar seg gjøre. Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, uttaler at han ikke er forundret over tingrettens konklusjon. Han forventet uansett at Krekar må lengre opp i rettsvesenet for å få belyst og vurdert sin sak på en god nok måte. Dessuten er området upløyd juridisk mark. Det innebærer at det mest sannsynlig blir Høyesterett som tar den endelige avgjørelsen.  

Kjennelsen er på atten sider og må sies å være typisk norsk. Den legger mest vekt på det formelle og juridiske, og stiller ikke særlig spørsmål ved myndighetenes motiver eller handlinger. Den går heller ikke særlig dypt når det gjelder å begrunne sine slutninger. Dette er det lang tradisjon for i norsk juss. Ofte gjelder det faste mantraet «retten kommer til at...» - uten at det gis særlige grunner for dette.  

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.