KAN TVANGSFLYTTES:  Mulla Krekar fotografert på gata utenfor Borgarting Lagmannsrett der saken hans om tvangsflytting til Kyrksæterøra ble behandlet.. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KAN TVANGSFLYTTES: Mulla Krekar fotografert på gata utenfor Borgarting Lagmannsrett der saken hans om tvangsflytting til Kyrksæterøra ble behandlet.. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Typisk norsk kjennelse

Justisminister Anders Anundsen kan puste lettet ut etter første runde i Krekar-saken. Spørsmålet er om kjennelsen også er en seier for rettsvesenet.

Kommentar

Oslo tingrett og dommer Oddmund Svarteberg har talt: Mulla Krekar kan pålegges å oppholde seg på et asylmottak på Kyrksæterøra og ha meldeplikt der. Retten finner (under noe tvil) at hensynet til nasjonale interesser må gå foran Krekars rett til et familieliv og til å ferdes fritt innenfor Norges grenser. Og viktigst for Anundsen: Retten mener det mangler bevis for at Justisdepartementet gikk ut over sin kompetanse og fullmakter da den utstedte instruksen som førte til vedtaket mot Krekar.  

Tingrettens slutning innebærer en foreløpig seier for de politiske og statlige aktørene i dramaet rundt mulla Krekar. Lettelsen er midlertidig fordi det er helt klart at saken blir anket så langt det lar seg gjøre. Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, uttaler at han ikke er forundret over tingrettens konklusjon. Han forventet uansett at Krekar må lengre opp i rettsvesenet for å få belyst og vurdert sin sak på en god nok måte. Dessuten er området upløyd juridisk mark. Det innebærer at det mest sannsynlig blir Høyesterett som tar den endelige avgjørelsen.  

Kjennelsen er på atten sider og må sies å være typisk norsk. Den legger mest vekt på det formelle og juridiske, og stiller ikke særlig spørsmål ved myndighetenes motiver eller handlinger. Den går heller ikke særlig dypt når det gjelder å begrunne sine slutninger. Dette er det lang tradisjon for i norsk juss. Ofte gjelder det faste mantraet «retten kommer til at...» - uten at det gis særlige grunner for dette.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derimot går tingretten i dybden når det gjelder avstanden mellom Østlandet og Hemne kommune (der asylmottaket ligger). Den foretar også vidløftige sannsynlighetsberegninger for hvor mange mennesker som kan tenkes å komme til Hemne for å møte Krekar. Innledningsvis slår retten fast at det bor færre mennesker i Hemne enn i Oslo, noe det utvilsomt er dekning for. Krekar vil møte færre i Hemne «som vil kunne vere interesserte i å høyre kva han har å målbære», sier retten. Dessuten vil reiseavstanden mellom Oslo og Hemne mest  trolig vil resultere i at «færre som er busett i Noreg vil oppsøke han der enn dersom han bur i Oslo eller omland».  

Denne gravalvorlige tellekantmetoden overser et helt sentralt poeng: Hvis formålet er å planlegge og gjennomføre terror, er reiseavstanden fra Østlandet til Hemne neppe avgjørende.

Uansett finner retten at bruken av tvangsmidler mot Krekar er saklig og i overenstemmelse med formålet fordi han vil få kontakt med færre personer enn om han blir boende i Oslo. Og når det gjelder familien vektlegger retten at avstanden fra Oslo til Kyrksæterøra  er «ein god del kortare enn mellom Oslo og Bagdad», slik at det vil være mulig for Krekars kone og barn å besøke ham på asylsmottaket. Ingen skal si at dommer Svarteberg ikke kan sin geografi.  

Enda mer nøktern og formell er tingretten når det kommer til spørsmålet om justisdepartementets politiske ledelse forsøkte å påvirke politiets beslutning om å forvise Krekar. I mediene er det lagt fram dokumenter som tydelig viser at den politiske ledelsen forsøkte å instruere politiet i en enkeltsak. Da embetsverket forklarte at det var i strid med loven, ble det utformet en generell instruks som også var skreddersydd for Krekar.  

Oslo Tingrett ser helt bort fra dette. Riktignok medgir retten at tidspunktet for når instruksen ble utferdiget kan tale for at formålet var å få Krekar bort fra Østlandet. Så heter det: «Men det går ikkje fram av instruksen», og retten finner det mer enn overveiende sannsynlig at det også kunne bli aktuelt å gi andre utlendinger pålegg om oppholdssted. Ellers mangler det bevis, sier retten. Mener den virkelig at et mulig lovbrudd må skrives inn i en instruks for at domstolen skal reagere?  

Mange synes å mene at de juridiske prosessene rundt mulla Krekar er av mindre betydning når mannen er en fare for rikets sikkerhet og en farlig, ytterliggående islamist. Da kan det ikke være så nøye om lovens bokstav blir fulgt, eller om vi overholder menneskerettighetene. Det siste mener jo selv landets finansminister, i hvert fall den delen av henne som er leder i Fremskrittspartiet.  

Til det er å si at behandlingen av de som har minst sympati blant folk flest, er selve syretesten på rettsstatens kvalitet. Mulla Krekars politiske verdier og holdninger fortjener ingen sympati. Det er tverrpolitisk enighet om at han skal  utvises når forholdene gjør det mulig uten brudd på menneskerettighetene. For vår egen skyld, dvs. for tiltroen til rettssystemet og hensynet til rettssikkerheten, er det derimot viktig at mullaens rettigheter blir ivaretatt. Skal Krekar forvises til Kyrksæterøra kan det ikke være på grunn av hans holdninger, men fordi det reelt gir samfunnet en nødvendig beskyttelse.       

Lik Dagbladet Meninger på Facebook