Typisk norsk

GRATULERER,

Knut Anders

Sørum. Du var langt ifra min favoritt, men nå er du vår mann i EuroSong-finalen.

Knut Anders Sørum har glimt i øyet, synger bra og løftet i går kveld Oslo Spektrum med en låt som personlig ikke var min favoritt. Men det var heller ikke fjorårets vinnerlåt, Jostein Hasselgårds «I'm Not Afraid to Move On». Og de to har noe felles, et balladefundament som flertallet av oss nordmenn faller for.

Dessuten, Sørum synger godt og ser bra ut. «High» fikk mer fasong og form etter å ha sett Sørum synge live - ikke bare hørt låten på cd. Som å høre gresset gro , skrev jeg i gårsdagens Melodi Grand Prix-gjennomgang. Dette må jeg ikke bare bite i meg, men også drøvtygge og spise.

FIRE GIKK TIL SUPERFINALEN

, Wig Wam, Rebecca, Arlene Wilkes og Knut Anders Sørum. Ikke direkte overraskende. Arlene Wilkes hadde kveldens beste framføring. Den erfarne teaterdanseren tok grep og eide scenen. Stilig og selvsikkert.

Godt å se at vi har sans for humor og ser det karikerte ved GP og stemmer fram et band som Wig Wam, som på en glitrende måte parodierte Village People med homoflørt, røde lepper og kledd i ville kostymer og USA-flagg. Kveldens desidert morsomste bidrag.

Rebecca klarte ikke å blåse liv i den orientalskinspirerte, mystiske, sensuelle og moderne poplåten. En i utgangspunktet bra GP-låt, men hun er altfor sped og umoden som artist. Sånn sett var hun sjanseløs.

MELODI GRAND PRIX

handler like mye om framførelsen av låten som selve låten. Dermed fikk flere av de 12 bidragene en helt annen karakter etter presentasjonen. Det norske folk har sans for rolige og vokalkraftige GP-sanger, og sånn sett var det kanskje ikke så uventet at Knut Anders Sørum ble vinneren. Den tidligere GP-presidenten og GP-eksperten Kato Hansen fortalte meg at han hadde mest tro på Sørum, nettopp fordi «High» er, ja, la oss kalle det, typisk norsk.

Melodi Grand Prix er i ferd med å bli NRKs svar på TV2s «Idol». 11 ukjente artister og én litt kjent kjent, Rebecca Ludvigsen - som hadde sine 15 minutter i rampelyset i fjor - utgjorde årets bukett. Vel, danseren Arlene Wilkes har gjort seg bemerket. Men, her er ingen kjente artister som kunne balansert bildet og blåst litt glam inn i showet og øket kjendisfaktoren. De fleste artistene har bra stemmer, men har liten eller ingen sceneerfaring. Dermed blir det litt for flatt og tannløst underholdningsmessig.