INVASJONSSOLDAT: Tyrkiske stridsvogner rykket sist onsdag inn i den syriske grensebyen Jarablus. Tyrkerne slåss både mot IS og den kurdiske YPG-militsen. Foto: Reuters/Scanpix NTB
INVASJONSSOLDAT: Tyrkiske stridsvogner rykket sist onsdag inn i den syriske grensebyen Jarablus. Tyrkerne slåss både mot IS og den kurdiske YPG-militsen. Foto: Reuters/Scanpix NTBVis mer

Tyrkia bidrar til å dele opp Syria 

Syria er i ferd med å bli balkanisert. En dødelig fruktsalat står på menyen. Tyrkia er gjennom sin invasjon med på oppdelingen av landet.

Kommentar

På spansk heter fruktsalat macedonia de frutas. Navnet henspeiler på den historiske regionen Makedonia, som etter Balkan-krigene fra 1912 til 1913 ble delt mellom Hellas, Bulgaria, Serbia og Albania. På samme måten er Syria nå i ferd med å bli delt opp i flere landområder. En fredsløsning synes å være det rene utopia.

I SØR, mot grensa til Jordan, kontrollerer projordanske opprørsgrupper ett område, mens regjeringsstyrkene til diktator Bashar Assad styrer over et annet. Nordvestover har Assad stort sett kontrollen, men det finns flere opprørslommer, blant annet rundt hovedstaden Damaskus. Lenger nord, i Idlib-provinsen, har opprørerne kontroll. Syrias største by, Aleppo, er delt i to. Assad kontrollerer den vestlige delen, opprørerne den østlige. I tillegg holder kurdisk gerilja til nord for byen. Enda lenger nord har den såkalte islamske stat, IS, sitt viktigste tilholdssted. Terrorgruppa holder et område som går som et belte fra nord og sørøstover – mot grensa til Irak. I nordøst har den kurdiske opprørsbevegelsen YPG tatt kontroll over et stort område.

Les også: Den bortglemte stammekrigen i Syria

SOM OM ikke dette var nok har Tyrkia de siste dagene invadert den IS-kontrollerte delen av de syriske grenseområdene. Ved hjelp av tyrkisktrente soldater fra Den frie syriske hær, FSA, har tyrkiske styrker ved hjelp av bombefly, artilleri og stridsvogner kastet IS ut av byen Jarablus. Etter tyrkisk og amerikansk press skal YPG ha gått med på å forlate den tidligere IS-kontrollerte byen Manbij lenger sør, men det er uklart om det har skjedd. Manbij er i utgangspunktet ingen kurdisk-dominert by.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tyrkerne invaderte Nord-Syria for å kaste ut IS, men også fordi de ville svekke YPG, som samarbeider med den tyrkiskkurdiske separatistbevegelsen PKK, kalt terrororganisasjon av Tyrkias myndigheter. Det vi ser nå er trolig en slags kopi av den «sikkerhetssonen» Israel etter invasjonen i 1978 opprettet i Sør-Libanon. Der brukte israelerne Den sørlibanesiske hær, SLA, til å opprettholde kontrollen. Tyrkia bruker Den frie syriske hær.

Israelerne trakk seg ikke ut av Sør-Libanon før ved årtusenskiftet.

TYRKIA VIL TROLIG la FSA stå for den daglige kontrollen i områdene som nå erobres. Denne «sikkerhetssonen» kan - som den israelske - bestå i mange år framover.

YPG og Partiet for en demokratisk kurdisk union, PYD, proklamerte i mars den autonome regionen Rojava eller Vest-Kurdistan i det nordøstlige Syria. Dette er et område Tyrkia ikke så lett kan angripe fordi USA støtter YPG som er en viktig alliert i kampen mot IS. Situasjonen minner litt om Nord-Irak, der kurderne etter krigen mot Saddam Hussein i 1991 opprettet sin egen sjølstyrte republikk - også med amerikansk støtte.

Les også: Intet håp for Aleppo

I og med at president Assad har støtte både fra Russland og Iran, er det ingenting som tyder på at han vil falle med det første. Russerne vil heller ikke tillate at han mister alt sitt territorium. Dermed vil et de facto-delt Syria blant annet bestå av et stort regimekontrollert område. I sør er også faren for oppsplitting stor. For jordanerne tillater neppe at Bashar Assad tar over området deres allierte har i grenseområdene.

SÅ ER SPØRSMÅLET om de opprørskontrollerte delene av Syria vil være under én ledelse. Neppe. For splittelsen mellom dem er stor. I øyeblikket er det den tidligere Nusra-fronten, nå kalt Jabhat Fatah al-Cham, som er sterkest, både militært og ideologisk. Islamistene i Jabhat Fatah al-Cham er alliert med mer moderate grupper som støttes av USA, men før eller seinere vil det uunngåelig komme til store konflikter mellom de militante islamistene og de USA-støttede militssoldatene. Så spørs det hvem som får kontroll over hva.

Legg så til at flere minoritetsgrupper som turkmenere, drusere og kristne har dannet sine egne militsgrupper i løpet av de siste fem åra. Disse minoritetene bor ofte i områder de har holdt til i hundrevis av år og som de ikke gir fra seg så lett. Minoritetene har støttespillere i Irak og Libanon, og dette kan på sikt bli en krig innenfor krigen.

Sett i makroperspektiv er Syria-konflikten på mange måter en stedfortrederkrig der stormaktene og arabiske land støtter hver sine grupper. Dette vil ha betydning for hvordan Syria-kartet vil se ut i tida framover.

DEN STØRSTE FAREN i øyeblikket ligger i en direkte væpnet konflikt mellom Assad-regimet og USA. Amerikanerne som ønsker å ha så stor kontroll som mulig over luftrommet over Nord-Syria, har advart Syria om ikke å sende sine jager- og bombefly i nærheten av der amerikanske luft- eller spesialstyrker opererer. Assad ønsker ikke minst å bombe YPGs territorium, USA vil beskytte det samme området.

Hva som skjer hvis USA skulle skyte ned et syrisk fly, vil de fleste helst ikke tenke på. For hva gjør president Vladimir Putin og hans Russland i en slik situasjon? Da kan vi stå overfor noe enda mer alvorlig enn en balkanisering.

Les også: Avtalen som avgjorde Midtøstens skjebne