SORG I ANKARA: Slektninger til et av terrorofrene i Ankara sørger ved kisten under begravelsen i går. Foto: EPA / NTB Scanpix
SORG I ANKARA: Slektninger til et av terrorofrene i Ankara sørger ved kisten under begravelsen i går. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Tyrkia mot avgrunnen

Kampen for å innføre eneveldet i Tyrkia koster blod og splitter landet livsfarlig, mens krigen raser i nabolandene.

Kommentar

Blodet flyter igjen i gatene i Tyrkia, og det ser ut som om gamle spøkelser er vakt til live. Tankene går for mange tilbake til «bly-åra» på 1970-taller, med væpnede oppgjør mellom grupper på ytre venstre og Grå Ulver på ytterste høyre med forbindelser til underverdenen og statlige hemmelige tjenester, og til borgerkrigen mellom kurdisk gerilja og myndighetene på 1980- og 1990-tallet.

Blodbadet i hovedstaden Ankara lørdag, det dødeligste i landets nyere historie, er bare det verste utbruddet hittil av politisk vold, utløst av spenninger som har bygd seg opp over tid. 5. juni rammet to bomber et valgmøte for det pro-kurdiske Demokratisk Folkeparti (HDP) i Diyarbakir og drepte fire. Det var bare to dager igjen til valget. Men velgerne lot seg ikke skremme. HDP fikk 13 prosent av stemmene, godt over sperregrensa på 10 prosent, og kom inn i parlamentet mens det regjerende Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP) mistet sitt reine flertall.

20. juli drepte en kamikaze-bomber 30 ungdommer i Suruç nær grensa til Syria under et solidaritetsmøte for kurderne som slåss mot Den Islamske Staten (IS). IS fikk skylda, men har aldri påtatt seg ansvaret. Det ga president Recep Tayyip Erdogan påskuddet til å til krig mot IS, men samtidig til å gjenoppta krigen mot Kurdistans Arbeiderparti (PKK) i Tyrkia, Irak og Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter valget i juni klarte ikke AKP å danne regjering, noe mange mener Erdogan sørget for. Han drømmer om å endre Grunnloven og overføre all utøvende makt til presidenten, innføre «sultanatet», som mange sier, og da trenger han et stort flertall i parlamentet. Derfor bestemte han seg for omkamp og skrev ut nyvalg 1. november. Erdogan og hans islamsk-konservative AKP har utpekt venstresida, kurderne og HDP som hovedfienden og flørter åpenlyst med ultra-nasjonalistiske velgere. HDP og lederen Selahattin Demirtas anklages for å «samarbeide med terrorister», det vil si PKK.

Tre uker før det avgjørende valget kom blodbadet foran jernbanestasjonen i Ankara, hvor venstresida, fagbevegelse og kurdere hadde samlet seg under slagordet «For freden, arbeidet og demokratiet». Da tusener vågde å komme tilbake på søndagen for å minnes de drepte, ble de møtt av politi. Men hvor var politiet da de to kamikaze-bomberne angrep en fredelig demonstrasjon?

Statsminister Ahmet Davutoglu fra AKP legger skylda på IS. Han sammenkalte lederne for bare to av de tre opposisjonspartiene, sosialdemokratiske Republikansk Folkeparti (CHP) og ultra-nasjonalistiske Nasjonalt Handlingsparti (MHP), til krisemøte søndag. Demirtas fra HDP var ikke velkommen fordi han er «uansvarlig», ifølge statsministeren.

Det er erklært tre dagers landesorg. Kurdiske PKK har erklært ensidig våpenhvile til over valget. Men Erdogan har sendt flyvåpenet på vingene for å bombe PKK både i Tyrkia og Irak. I regjeringsvennlig presse er det nærmest ofrene som får skylda for blodbadet lørdag. HDP gjorde det godt i valget i juni etter bombene i Diyarbak?r, skriver de. Opposisjonelle journalister og medier plages daglig, enten av myndighetene eller av pøbler. Etter lørdagens bomber ble sosiale media plutselig stengt. Demirtas slipper ikke til i offentlig eid kringkasting.

«Den Dype Staten», samarbeidet mellom etterretning, politi og forbryterbander, som AKP ville knuse og som man trodde var gravlagt, har dukket opp igjen. Fredag, dagen før blodbadet, fikk innbyggerne i Rize ved Svartehavet være vitne til et selsomt folkemøte med bandelederen Sedat Peker, som er dømt for drap, sammensvergelse mot staten og mye annet, hvor han hyllet Erdogan som «mester». Han gjorde hilsenen som brukes av de ultra-nasjonalistiske ungdommene i Grå Ulver. Politiets sikkerhetstiltak var upåklagelige, meldes det, i motsetning til dagen etterpå i Ankara.

Dette farlige spillet pågår mens krigen raser i nabolandene Syria og Irak, mens Russland anklages for å krenke tyrkisk luftrom. Det brenner på alle kanter av Erdogan.

Erdogan forsøker å splitte tyrkere og kurdere, mener professor Hakan Yilmaz, som er leder for instituttet for statsvitenskap ved Bosporos-universitetet. Det virker merkelig fordi han tidligere forsøkte å gå over i historien som den som sluttet fred med kurderne.

HDP, som preges av kurderne, har klart å samle en stor velgerskare på hele venstresida, særlig ungdom, også langt utenfor de kurdiske områdene, til kamp mot «diktatoren Erdogan». Derfor står mer på spill for presidenten. Livsdrømmen om allmakt, «sultanatet», er truet. Da er Erdogan villig til å lede Tyrkia mot avgrunnen. Den presidenten som skulle samle Tyrkia og stå over politikken, har påført landet en livsfarlig splittelse.