KAN TA FARVEL: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har vært flere ganger I Brussel for å diskutere tyrkisk EU-medlemskap. Besøkene kan bli mindre hyppige etter Brexit. Foto: AFP/Scanpix NTB
KAN TA FARVEL: Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har vært flere ganger I Brussel for å diskutere tyrkisk EU-medlemskap. Besøkene kan bli mindre hyppige etter Brexit. Foto: AFP/Scanpix NTBVis mer

Tyrkia og Israel har mistet sin sterkeste støttespiller i EU

Storbritannias Brexit vil kunne få store konsekvenser for Midtøsten.

Kommentar

DAGEN ETTER at 51,9 prosent av britene hadde stemt Storbritannia ut av EU kom kommentarene fra Tyrkias hovedstad Ankara temmelig kjapt. Selv om statsminister David Cameron i det siste har framstått som litt mer Tyrkia-kritisk enn tidligere, har tyrkerne klart oppfattet Storbritannia som sin sterkeste støttespiller i EU. Med Brexit frykter mange – med god grunn – at det nå vil bli nesten umulig for Tyrkia å få EU-medlemskap, i hvert fall i overskuelig framtid.

Det var trolig derfor Tyrkias egenmektige president Recep Tayyip Erdogan fredag gjorde det klart at han kan komme til å utlyse en folkeavstemning om hvorvidt forhandlingene med EU i Brussel bør fortsette eller ikke. På den måten kan presidenten komme EU i forkjøpet, slik at Tyrkia ikke forlater forhandlingsbordet i EU-hovedstaden uten en avtale og med bøyd nakke. For den tyrkiske ledelsen er smertelig klar over at land som Tyskland, Frankrike og Nederland er svært kritiske til et tyrkisk medlemskap i EU.

SPØRSMÅLET ER også hvordan det vil gå med den framforhandlede flyktningeavtalen mellom Tyrkia og EU. Den ble vedtatt i mars, men har foreløpig ikke trådt i kraft. Det mange tyrkere frykter, er at den skal havne på historiens skraphaug. Motstanden mot at tyrkerne som en del av avtalen skal få visumfrihet til EU, vil trolig bli mer markant nå. Men samtidig vil dette også føre til at EU ikke klarer å ferdigbygge «Festung Europa», slik unionens medlemsland hadde håpet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Storbritannias farvel til EU også etter all sannsynligvis vil føre til mer fremmedfiendtlighet i Europa, fører selvfølgelig også til bekymring i Midtøsten. Høyrepopulistiske ledere som Marine Le Pen i Frankrike og Geert Wilders i Nederland har allerede hardnet retorikken og samtidig krevd nasjonale folkeavstemninger om Frexit og Nexit. Men også i land som ikke vil ut av EU, vil fremmedfiendtlige elementer trolig heve stemmen kraftig etter at Storbritannia har gått i nasjonalistisk retning.

I ISRAEL er det også frykt for økt antisemittisme i Europa, selv om mange av de høyrepopulistiske gruppene først og fremst hater muslimer og ikke jøder. Men med den nære historien friskt i minne, er det forståelig at mange jøder, både i Israel og i andre land, bekymrer seg. Men for israelerne er det – i hvert fall på kort sikt – den økonomiske situasjonen etter Brexit som bekymrer. EU er Israels største handelspartner.

-Ethvert hinder i den europeiske integrasjonsprosessen vil få økonomiske konsekvenser for Israel. Når EU lider av sykdom, vil det samme være tilfelle for Israel, sier Sharon Prado, direktør for Senteret for europeisk politikk og samfunnsanalyse ved Ben Gurion-universitetet i Negev.

SELV OM Storbritannia i mange år har vært en sterk støttespiller for Israel, mener mange israelere, ikke minst på den ytre høyrefløyen, at den britiske regjeringen har vært for kritisk til israelsk politikk. Den bosettervennlige organisasjonen Regavim har gitt sin støtte til Brexit for å «straffe» de britiske myndighetene og deres «anti-israelske» holdninger. Men spørsmålet er altså om det ikke vil bli vanskeligere for Israel med et EU uten Storbritannia.

Israel har alltid hatt et vanskelig forhold til EU når det gjelder fredsforhandlingene med palestinerne. EU er av svært mange israelere sett på som for propalestinsk selv om Brussel sjelden har satt israelerne under virkelig press. Men som professor Yossi Mekelberg ved den anerkjente tankesmien Chatham House i London skriver i Newsweek:

-Under mitt nylige Israel-besøk fant jeg ut at det var en framherskende oppfatning at israelerne trenger Storbritannia som en sterk støttespiller mot de EU-landene som er svært Israel-kritiske. Avgjørelsen om Brexit og David Camerons snarlige avgang kommer på et tidspunkt da stemningen i Brussel går i retning av at Israel bør straffes for utvidelser av bosettinger og mangel på fredsvilje.

MANGE I ISRAEL er også redde for at Frankrikes fredsinitiativ i konflikten mellom israelerne og palestinerne vil få sterkere gjennomslag med Storbritannia utenfor EUs prosesser. President François Hollande vil at Frankrike skal ta ledelsen i fredsbestrebelsene, ikke minst for å kunne sikre seg en utenrikspolitisk seier i en tid da han blir mer og mer upopulær i sitt hjemland. Israel har foreløpig nektet å delta i forhandlingene som nå er utsatt til juli. Med Storbritannia ute av beslutningsprosessen vil et israelsk nei trolig bli enda tydelige enn tidligere. Men det betyr ikke at Hollande-initiativet ikke kan bli politisk ubehagelig for statsminister Benjamin Netanyahu og hans sterkt høyreorienterte regjering.

ELLERS I MIDTØSTEN har mange inntatt en vente og se-holdning etter Brexit. Ikke minst er mange oljerike stater spente på hvordan den økonomiske utviklingen vil bli. Mange av dem kan i hvert fall trøste seg med at nei-general Boris Johnson er en sterk tilhenger av økt handel med arabiske land rundt Den persiske golf.