IKKE KRISE: Det er spent mellom Tyskland og Tyrkia etter vedtaket om folkemordet på armenerne. Men det blir ikke full krise av et vedtak som både forbundskansler Angela Merkel og president Recep Tayyip Erdogan i lang tid hadde tatt for gitt. Foto: EPA / Scanpix / Presidentens pressekontor i Tyrkia
IKKE KRISE: Det er spent mellom Tyskland og Tyrkia etter vedtaket om folkemordet på armenerne. Men det blir ikke full krise av et vedtak som både forbundskansler Angela Merkel og president Recep Tayyip Erdogan i lang tid hadde tatt for gitt. Foto: EPA / Scanpix / Presidentens pressekontor i TyrkiaVis mer

Tyrkia skriker opp, men vil ikke ha krise med Tyskland

Forholdet mellom Tyrkia og Tyskland er spent etter vedtaket i Forbundsdagen om folkemordet på armenerne, men Tyrkia ser ikke ut til å ville trappe opp til full krise.

Kommentar

Alle parter visste i god tid på forhånd hva som ville skje. Derfor kunne lederne på både tyrkisk og tysk side planlegge nøye hva de ville gjøre for å ikke miste grepet. Forholdet mellom Tyrkia og EU er spent. Etter avtalen om flyktningene står det for mye på spill for begge sider til å våge noe som kunne løpe løpsk.

Tyrkia kalte hjem sin ambassadør fra Berlin «for konsultasjoner», som det heter. Det samme skjedde etter liknende vedtak i Frankrike i 2011 og i Østerrike i fjor. Det viste seg å være midlertidige tiltak, for etter noen måneder var omtrent alt tilbake til det vanlige.

Det offisielle Tyrkia snakker om «hendelsene i 1915» og snakker om «lidelsene». Men der går grensa. Under hundreårsmarkeringene for folkemordet i fjor uttrykte man offisiell medfølelse med ofrene og delte «lidelsene til barna og barnebarna». Det stanser ved et «F-mord» som man ikke vil uttale.

Før det lenge ventede vedtaket i Forbundsdagen hadde både Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, og landets statsminister, Binali Yıldırım, ringt forbundskansler Angela Merkel i Tyskland. Erdogan sa at vedtaket kom til å få følger for forholdet. Yıldırım snakket om «en prøve på vennskapet» mellom Berlin og Ankara. Men de visste alle hva som ville komme.

Forbundsdagen traff et fem sider langt vedtak om «minnehøytid for folkemordet mot armenerne og andre kristne mindretall i årene 1915 og 1916», mot én stemme og én avholdende. Forslaget kom fra Cem Özdemir, en av lederne for De Grønne i Forbundsdagen, som er av tyrkisk opprinnelse. Det skulle opprinnelig ha vært gjenstand for ordskifte i Forbundsdagen i februar, men etter press fra sosialdemokratene (SPD) og kristeligdemokratene (CDU) utsatte man det til juni. I februar var flyktningkrisa på sitt verste og man trengte tyrkisk velvilje.

Verken forbundskansler Angela Merkel, visekansler Sigmar Gabriel eller utenriksminister Frank-Walter Steinmeier var til stede i Forbundsdagen. Steinmeier var riktignok i Argentina, men de to andres fravær må nok kalles «diplomatisk».

- Tyrkia har reagert, og jeg håper at vi i de dagene og ukene som kommer unngår at det blir overdrevne reaksjoner, het det fra utenriksminister Steinmeier i Argentina.

- Det er mye som binder Tyskland til Tyrkia, og uansett om vi har ulike meninger om et enkelt spørsmål, så er bredden i våre forbindelser, vårt vennskap, våre strategiske bånd, stor, uttalte Merkel, under en pressekonferanse sammen med generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg.

Vedtaket fra de folkevalgte er balansert ved å også fordømme Tysklands passive medvirkning til folkemordet. Forbundsdagen «beklager handlingene utført av ungtyrkernes regjering den gang, som førte til nesten fullstendig utrydding av armenerne», heter det. Forbundsdagen fordømmer videre «den beklagelige rollen til Det Tyske Riket som, i egenskap av å være den viktigste militære allierte til Det Osmanske Riket, ikke gjorde noe for å hindre denne forbrytelsen mot menneskeheten», heter det.

Mange fryktet for at Tyrkia og president Erdogan i sinne ville straffe Tyskland med å oppheve eller bryte avtalen mellom EU og Tyrkia om flyktninger. Denne var det stort sett Tyskland og Merkel som fikk i stand på vegne av EU. I mai var det tilløp til alvorlig krise fordi Tyrkia ikke oppfylte enkelte av de 72 kravene som EU stilte til Tyrkia i avtalen. Det vanskeligste var kravet om å endre loven om terrorisme. Der trakk Erdogan ei rød linje. Tyrkia vil ikke mildne lover så lenge landet er i krig med Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og deres kampfeller i Syria, samt mot Den Islamske Staten (IS).

Men statsminister Binali Yıldırım har forsikret Merkel om at vedtaket ikke får følger for avtalen om flyktninger. Torsdag, da vedtaket i Forbundsdagen kom, dro forhandlere fra EU til Tyrkia for å drøfte de tekniske sidene ved å innføre visumfrihet for tyrkiske statsborgere til EU. Det får følger for hele Schengen-området, altså også Norge. Hittil har også Tyrkia grovt sett holdt sin del av avtalen. Antall flyktninger som kommer til de greske øyene er nå nede i rundt 40 om dagen, mens det i januar og februar kom flere enn to tusen daglig.

For dette fikk Tyrkia en del penger og noe annen bistand. Men framfor alt skal tyrkerne få visumfri innreise til EU. Det er øyensynlig for viktig for Erdogan på hjemmebane til å sette på spill. Når ultra-nasjonalistene på ytre høyre, og en god del andre velgere, hadde fått sitt i form av høylytt protest og hjemkalling av ambassadøren, valgte Erdogan å stanse videre diplomatisk skadeverk.