Tyrkias oppgjør med sine militære

De militære er satt grundig på plass i Tyrkia, men statsminister Recep Tayyip Erdogan har grepet sjansen til å kvitte seg med politiske motstandere samtidig.

OPPGJØR: Tyrkiske demonstranter og politi støtte sammen i Silivri, utenfor Istanbul, hvor dommen falt over 275 personer tiltalt for planer om statskupp. Det er striden mellom statsminister Recep Tayyep Erdogan og de militære som utkjempes i retten. En general og tidligere forsvarssjef fikk livsvarig fengsel. Foto: AFP / Scanpix
OPPGJØR: Tyrkiske demonstranter og politi støtte sammen i Silivri, utenfor Istanbul, hvor dommen falt over 275 personer tiltalt for planer om statskupp. Det er striden mellom statsminister Recep Tayyep Erdogan og de militære som utkjempes i retten. En general og tidligere forsvarssjef fikk livsvarig fengsel. Foto: AFP / ScanpixVis mer
Kommentar

De engang så mektige generalene i Tyrkia, som har gjennomført tre militære kupp i Republikkens historie, avsatt en statsminister og som forsøkte å hindre valget av president Abdullah Gül i 2007, er påført et kraftig nederlag. Og de har fått en utvetydig advarsel mot å gripe inn i politikken, gjennom de harde dommene mot 254 personer for å ha lagt planer for statskupp.

Den hovedtiltalte, tidligere forsvarssjef og general, Ilker Basbug, er dømt til livsvarig fengsel. Det samme fikk 11 andre tiltalte, deriblant pensjonerte offiserer.

Dette er første gang en general er dømt i en sivil domstol i Tyrkia. Men er de militære satt på plass for godt? Eller kan de reise seg igjen?

Dette har vært et mega-oppgjør både mellom de politiske institusjonene og de militære og mellom det muslimsk-konservative Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP), under statsminister Recep Tayyip Erdogan, og de sekulære kemalistene, som har røttene tilbake til Tyrkias grunnlegger, Mustafa Kemal «Atatürk».

«Den Dype Staten» kalles et hemmelig nettverk i Tyrkia av mektige krefter i samfunnet som vil forsvare den sekulære staten mot religiøs innblanding i politikken. Med i dette er militære offiserer, politi, dommere, forretningsfolk, akademikere, journalister og andre fra den gamle eliten. Det sitter nok ennå igjen mange av disse som ikke er avslørt, i strategiske stillinger i samfunnet. Spørsmålet er hvor sterke krefter de har igjen etter dette.

275 personer, hvorav bare 21 ble frifunnet, sto tiltalt for sammensvergelse og planer om statskupp. Drap og bombeangrep skulle skape uro og berede grunnen for et militært statskupp mot Erdogan. Journalister og akademikere skulle stå for propaganda.

Denne sammensvergelsen av sekulære ultra-nasjonalister fikk navnet «Ergenekon», etter en mytisk dal i Midt-Asia hvor tyrkerne ble reddet fra utryddelse av en ulv som ledet dem forbi fiendene, så de kunne sette seg på hesteryggen og ri til friheten i Anatolia og ved Bosporos. Sammensvergelsen hadde sitt utspring i «Den Dype Staten», og den ble rullet opp da politiet fant en kasse med 27 håndgranater og sprengstoff i et hus i Istanbul i juni 2007.

Noen tror «Ergenekon» sto bak drapet på journalisten Hrant Dink i januar 2007. Han var av armensk opprinnelse, og han var forhatt av ultra-nasjonalistene. Drapet vakte stor oppsikt i Tyrkia.

I september i fjor ble 322 militære offiserer, i tjeneste og pensjonerte, dømt for en liknende sammensvergelse som ble kalt «Slegge». Deres plan var å plante bomber i historiske moskéer i Istanbul og utløse en krig med Hellas for å bane vei for et militært styre, ifølge dommen. To generaler og en admiral ble dømt som ledere for kupp-planene.

I utgangspunktet hadde avsløringene og tiltalen mot de innblandede i «Ergenekon» utbredt støtte i Tyrkia. Men etterhvert så myndighetene ut til fange inn både denne og hin av sine politiske motstandere og anklage dem for å ha deltatt i sammensvergelsen.

- Nettverket «Ergenekon» finnes virkelig, men det har vært noen sidesprang i denne affæren for å ta antatte motstandere av AKP, sier sosiologen Gülçin Lelandais til avisa Le Monde.

Blant de dømte er også tre parlamentarikere fra Republikansk Folkeparti (CHP), det største opposisjonspartiet. De fikk mellom 12 og 35 års fengsel. Den kjente journalisten Mustafa Balbay fra venstreavisa Cumhuriyet ble dømt til 35 års fengsel. Han har blitt innvalgt i parlamentet for CHP mens han har vært fengslet. Journalisten Tuncay Özkan ble dømt til livsvarig fengsel.

Dommene vil nok bli anket. Dommene mot politiske motstandere av AKP og mot journalistene vekker kritikk både i Tyrkia og i utlandet.

- Alle borgere er like for loven. Det gjelder å holde hodet kaldt, uttalte president Abdullah Gül etter dommen.

Fra han kom til makta i 2003 har statsminister Erdogan forsøkt å «temme» de tyrkiske offiserene og få dem til å bøye seg for de folkevalgte institusjonene. Uten tvil er generalenes makt sterkt svekket i det politiske livet i Tyrkia det siste tiåret, og fristelsen for å forsøke å blande seg inn i statsstyret blant offiserene må være veldig mye svakere enn før. Med tre valgseiere på rad har AKP, med Erdogan i spissen, grunnfestet makta og endret landet i sitt bilde.

Nå sier opposisjonen at Erdogan har overdrevet faren fra «Den Dype Staten» og brukt det som påskudd for å ramme sine politiske motstandere. Dette er i tråd med de stadig mer autoritære trekkene ved hans styre, som man fikk se under de store demonstrasjonene i Istanbul og andre byer i sommer.

Erdogan har vist seg hardhendt på to sider. Men å tvinge maktglade generaler til lydighet og slå ned på planer om statskupp er noe ganske annet enn å slå ned på politisk kritikk fra fredelige demonstranter og å ikke ville lytte til andres meninger.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.