Tyrkisk islamisering

Hva med en islamsk republikk i Tyrkia med Recep Tayyip Erdogan som allmektig leder? Sekulære tyrkere har noe å frykte, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Den verdslige Republikken Tyrkia som Mustafa Kemal, kalt «Atatürk», grunnla i 1923 i ruinene av Det Osmanske Riket, med sitt strenge skille mellom stat og religion, er under angrep innenfra. Det skjer mens president Recep Tayyip Erdogan kjemper for å samle all makt i sine hender.

Sist lørdag hadde noen tusen muslimer samlet seg i bønn foran Hagia Sofia i Istanbul, ledet av en imam fra Mekka. «Måtte lenkene brytes, måtte Hagia Sofia åpne seg!» ropte de etterpå. «I navnet til hundretusener av våre brødre krever vi å få be inne i moskéen Hagia Sofia», uttalte Salih Turhan, en ungdomsleder som sto bak opptrinnet.

Med sin store kuppel, som ser ut til å sveve, ligger Hagia Sofia oppe på åsen mellom Det Gylne Horn og Bosporos, det flotteste gjenværende minnesmerket fra bysantinerne. Der under kuppelen ble de bysantinske keiserne kronet. «Hellige Visdom», som navnet betyr, ble bygd mellom 532 og 537 og var kristendommens hovedkirke lenger enn Peterskirka i Roma har vært det. Innrisset med runer på en søyle står det «Halvdan var her», en levning etter vikinger som besøkte byen de kalte Miklagard. Da osmanerne under sultan Mehmed II «Erobreren» inntok Konstantinopel i 1453 ble Hagia Sofia omgjort til moské. Men det sekulære regimet under Atatürk gjorde Hagia Sofia til et museum på 1930-tallet, omdøpte byen til Istanbul og flyttet hovedstaden til Ankara.

Bønnemøtet med krav om å gjøre Hagia Sofia til moské igjen skjedde dagen før tyrkerne feirer årsdagen for osmanernes erobring av byen.

Under slagordet «Tyrkia er verdslig og skal forbli det!» gikk demonstranter 26. april ut i gatene i Izmir, Ankara og Istanbul, hvor de ble møtt med tåregass fra politiet. Det var et svar på uttalelser fra presidenten i parlamentet, Ismail Kahraman fra det regjerende islamsk-konservative Rettferds- og Utviklingspartiet (AKP). «Som et muslimsk land, hvorfor må vi trekke oss tilbake fra religionen. Framfor alt må ikke sekularismen få plass i den nye grunnloven», sa han.

Lederen for det kemalistiske Republikansk Folkeparti (CHP), Kemal Kiliçdaroglu, anklaget straks AKP for å ville ødelegge republikken. «Kaoset som herjer i Midtøsten er frukten av de sinnene, som lik dere, gjør religionen til et politisk virkemiddel», svarte han. AKP «viser sitt sanne ansikt», lød det fra Figen Yüksekdag, den ene av de to lederne i det pro-kurdiske Demokratisk Folkeparti (HDP).

President Erdogan kjemper med alle midler for å endre Grunnloven. Han vil avskaffe den parlamentariske styreformen, hvor presidenten bare har symbolsk makt, og innføre president-styre. Men med 317 av de 550 setene i parlamentet har ikke AKP nok stemmer verken til å omskrive Grunnloven, som krever to tredels flertall, eller de 330 som kreves for å utskrive folkeavstemning om dette. De andre partiene stritter imot. Og nå mistenker opposisjonen i tillegg AKP for å ville avskaffe skillet mellom stat og religion. En islamsk republikk med all makt hos Erdogan er de sekulæres skrekkbilde.

Kahraman hadde skapt farlig oppstyr. Derfor måtte Erdogan fra utlandet ta avstand fra ham: «Staten må holde seg på lik avstand fra alle religiøse grupper; det er sekularisme», sa han.

AKP har styrt Tyrkia sammenhengende fra 2002, fra 2003 med Erdogan som statsminister til han i 2014 ble president. På denne tida er forbudet mot å bære hodetørkle for kvinner på universitetene og i offentlige bygninger opphevet, og nylig fikk jenter lov til å bruke skaut fra sjette klasse. I skolene undervises det i sunni-muslimsk tro, med unntak for religiøse mindretall. På universitetene bygges det moskéer. Atatürk ville ha vært fortvilet.

I sin kamp for å samle all makt og i den gjenopptatte krigen mot Kurdistans Arbeiderparti (PKK) har Erdogan og AKP i parlamentet opphevet immuniteten til 138 folkevalgte for å kunne stille dem for retten. Det gjelder 50 av de 59 fra HDP, som han anklager for å støttespillere for PKK. De to lederne, Selahattin Demirtas og Figen Yüksekdag, kan begge ende på tiltalebenken.

Under et besøk i den største kurdiske byen Diyarbakir tok Erdogan også i bruk religion mot PKK og deres medløpere. Han anklaget dem for å være vantro «ateister og zoroastrere». (Det siste er et før-islamsk religiøst mindretall.) «Har de ikke ødelagt våre moskéer? Denslags folk er ateister», tordnet han og ba muslimer blant kurderne vende seg mot dem.

- Hvis ikke våre troende, gudfryktige og dydige kurdiske brødre finner sin plass i denne kampen til siste slutt, da blir det vanskelig, truet presidenten.

På tross av militære kupp, korrupsjon og vanstyre har den verdslige republikken i Tyrkia for mange i andre muslimske land vært et forbilde. Demokrati og en sekulær stat har vist seg mulig i et overveldende muslimsk land. Men ser vi nå slutten på livsverket til Atatürk?