Utenriksminister Børge Brende har nylig presentert UDs nye satsing på menneskerettigheter og pressefrihet. Da er det helt naturlig at han benytter anledningen til å kreve at tyrkiske myndigheter gir Aftenpostens korrespondent Silje Kampesæter de presseakkreditivene og den oppholdstillatelsen hun trenger for å rapportere fritt fra Tyrkia. Nå må hun forlate landet uten noen offisiell begrunnelse for hvorfor hun er uønsket.

Vi kjenner lusa på gangen. Regimer som ikke trives i medias søkelys finner ofte påskudd til å arrestere landets egne pressefolk. Overfor utenlandske korrespondenter er den foretrukne metoden inndragning av arbeidstillatelse og visa. Jeg har sett metoden på nært hold i Kina. Hvert år i desember, før visa-utløp ved nyttår, holdes kritiske journalister på pinebenken før tillatelsen fornyes en av de siste dagene før årsskiftet. De siste åra, etter at Xi Jinping kom til makten, har noen ikke fått papirene sine. Det har rammet flere fra New York Times, Melissa Chan fra Al-Jazeera og nå sist den franske journalisten Ursula Gauthier.

Nå er det Tyrkia som strammer inn. Ifølge nettstedet Al-Monitor, som spesialiserer seg på nyheter og analyser fra Midtøsten, risikerer utenlandske korrespondenter å bli betraktet som «spioner» når de rapporterer saker som kan være sensitive i myndighetenes øyne. Det kan eksempelvis gjelde kurdiske spørsmål. Aftenposten erfarer at utkastelsen av Kampesæter har sammenheng med at hennes tyskfødte samboer har foreldre med kurdisk bakgrunn. Motivet er uinteressant; når en av våre alliansepartnere i NATO kaster ut en norsk journalist uten begrunnelse, er det en sak for norsk UD.