Tysk for kjipt for NRK?

Tysk er stygt. Tysk er kjipt. Tysk er vanskelig. En gjengs oppfatning blant skoleelever. Det kan ikke bare skyldes nedarvede fordommer i tredje generasjon etter krigen, heller ikke at tyskundervisningen ved skolene i sin alminnelighet er kjedelig og dårlig.

Kan det ha en forbindelse med at vi sjelden hører levende tysk? I hvert fall er det en klar sammenheng mellom ungdom og andres bruk av TV-kanalene og deres engelskkunnskap. Om ikke annet har overproduksjon av amerikanske filmer og annen underholdning gjort flere hjemmevante med engelsk.

  • Men når sendte norske fjernsynskanaler sist gode, tyske filmer eller fjernsynsdramatikk? Hvor ofte har norske kinoer et tyskspråklig tilbud?
  • Finnes det et bedre utgangspunkt for NRK til å åpne vinduet mot tyskspråklig teater- og filmkunst? Og for norske kinoer til å få tyske/østerrikske filmer på repertoaret. Særlig blant klassikerne er det nok å ta av.

Bortsett fra Derrick, som i hvert fall ungdom synes er bånn i bøtta, er tysk-tilbudet magert på de kanalene man kan avkreve et slags kulturelt ansvar.

Nå kan vi tilby både NRK TO, som for øvrig fortjener ros for sitt filmtilbud, og NRK 1 et brukbart motiv for å satse på tysk kultur en stund framover, kanskje særlig tyske filmer.

«Unnskyldningen» er å finne i utstillingen som til høsten åpner på Norsk Folkemuseum, «Tyskland og Skandinavia», i samarbeid med andre framstående museer. Folkemuseet har også innledet tett kontakt med Goethe-Institut, vår fremste formidler av tysk kultur, om en rekke engasjementer i tida som kommer. Over hele hovedstaden vil man denne våren, som et forspill til høstens store begivenhet, møte tysk kultur. Brecht- og Frank Beyer-filmer i Goethe-Instituts lokaler og ved Universitetet, foredrag om blant annet tysk litteratur og arkitektur på Folkemuseet og andre steder. På Nationaltheatret kan man se tyske dramatikere.

Men også blant den «nye» tyske filmgenerasjons regissører som særlig i 70-åra bidro til å gjenopprette tysk films internasjonale anseelse og som tok et oppgjør med den tyske fortida. Blant dem Rainer Werner Fassbinders berømte filmer og hans fjernsynsserie i 13 episoder over Alfred Döblins roman «Berlin Alexanderplatz».

Datostemplet er så visst ikke utgått på disse filmene. Hva venter vi på? Dessuten, det finnes vel også nye tyske filmer. Selv om det er et stykke tid siden tysk films gullalder, er jeg nokså overbevist om at mye kan hevde seg bra i et samlet sett likegyldig og kommersielt tilbud på kanalene.