Tysk kulturinvasjon

Ibsen og keiser Vilhelm. Strindberg og Rudolf Steiner. Sonja Henie og Bobla. Tyskertøser og Wagner. Odin og Goethe. Willy Brandt og valkyrjer. Sam Eyde og Fritz Lang.

Møt dem på Norsk Folkemuseum sammen med alle de andre som har gitt og tatt gjennom impulser og brytninger i forholdet Tyskland og Skandinavia i dette og forrige århundre. Og nettopp mangfoldet i den hittil største kulturhistoriske mønstringen i Norge er utstillingens styrke.

I går ble den åpnet i kong Haralds nærvær. Fra i dag og ut oktober er den tilgjengelig for publikum, som uansett kunnskaper om tysk og skandinavisk historie, vil finne nyheter - det være seg innen film, arkitektur, malerikunst, teknologi, håndverk, litteratur eller vitenskap. Kort sagt alt som har bidratt til å forme de forskjellige nasjonene gjennom 200 år. Enhver vil oppdage emner å gå videre på, og selv om utstillingen ved det første, hastige møtet nesten virker utmattende i kunnskapsflommen, burde den være alle læreres drøm for å bildelegge undervisningen og inspirere elever.

Folkevandring

Vi tør vedde på en folkevandring til Bygdøy.

I tillegg til 900 utstillingsgjenstander fra 213 utlånere, fordelt på 1500 kvadratmeter, blir utstillingen i samarbeid med Goethe-Institut tett oppfulgt med seminarer, filmkvelder, foredrag, konserter, teater osv. osv. Vi invaderes av tysk kultur.

Og etter som man leser seg gjennom utstillingstekstene, den enorme katalogen i leksikonformat, og møter det overveldende antallet malerier og annet, gjør en seg tanker om hva norsk kultur egentlig hadde vært uten tysk påvirkning. Man våger til og med å tenke tanken, om ikke høyt, at sympatien for nazismen og Tyskland må ha ligget snublende nær for mange av dem som ble utdannet og fikk sin påvirkning i Tyskland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men mens vi etter hvert ser tyske spor i det meste av norsk kulturhistorie, gjorde tyskerne seg de motsatte tanker da utstillingen, et samarbeid mellom museer i Berlin, Stockholm og Norge, ble åpnet i Berlin. 70000 besøkte utstillingen og ifølge direktøren ved Deutsches Historisches Museum, Christoph Stölzl, ble utstillingen en åpner for tyskerne.

Drøm

- Aldri tidligere har vi sett hva Tyskland skylder den nordiske kulturen. Drømmen om den, velferdsstaten, alt, er strikket inn i den tyske sjel. Derfor er utstillingens høydepunkt for meg åpningen, der vi opplever at tyskerne hører hjemme i den nordiske mytologien. Vi lette etter og fant en identitet. Forbindelsen til den greske mytologien var kunstig, sier Christoph Stölzl.

Olle Granath, direktør for Nationalmuseum, Folkemuseets samarbeidspartner i Stockholm, finner høydepunkt i rommet viet Strindberg og Munch, mens Erik Rudeng, direktør for Norsk Folkemuseum, stadig vender tilbake til keiser Vilhelms IIs rom.

- Keiser Vilhelm IIs reiser til Norge fascinerer meg, fordi de ble innledningen til tysk masseturisme i Norge. Han trakk med seg tysk presse og det tyske borgerskap. Han kom igjen og igjen, sier Rudeng og viser oss en utskåret stol.

- Tenk, i denne stolen satt keiser Vilhelm, hjemme hos maleren Hans Dahl i Sognefjorden, da han fikk meldingen om hjemkalling til 1. verdenskrig.

Det har faglig vært kolossalt inspirerende å arbeide med denne utstillingen, men også krevende. Jeg håper utstillingen vil bidra til å vise kulturens betydning i samfunn som trues av kommersialisering, sier Erik Rudeng ved Norsk Folkemuseum som har videreført utstillingen fra 1914 fram til i dag.