Tysk storbyjungel

Rå realisme i storbyfilm fra Berlins mindre gjestmilde strøk.

FILM: Realismen fortoner seg av og til større og skitnere i europeiske enn amerikanske storbyfilmer. I tyske «Knallhardt» som i norske «Izzat», «Uno» og «Uro» eller i de danske «Pusher»-filmene virker den urbane volden mer hverdagslig enn i Scorsese- eller Coppola-universene, om enn like rå.

Detlev Bucks film fra Berlin handler også om oppvekst og innvielsesritualer i ekstreme, mafialiknende gjengmiljøer. 15-årige Michael Polischka (David Kross) er en forholdsvis uskyldig, pen gutt som kommer fra et av byens mer velstående forstadsstrøk. Hans unge mor blir satt på gata når hun ikke lenger kan pirre sin rike velgjører, og mor og sønn må flytte inn i bykjernen, der den etniske blandingen er mer fargerik og forretningene mer gråsvarte.

Michael blir øyeblikkelig banket opp på skolen av en gjeng tyrkiske pøbler, men tilfeldigheter og et engleaktig utseende skaffer ham allianser blant en gjeng enda sterkere arabere. Mens den blonde moren strever med å finne stadig nye menn som kan trekke henne ut av fattigdommen, forsørger Michael seg selv som doplanger.

Men en dag må gjelden betales og lojaliteten til gjengen bevises i en film som blir nesten gammeltestamentlig i sin omgang med hevn og skyld og soning. Om gatejustisen og miljøet i denne Berlin-filmen er det stort bare en ting å si: Knallhardt!

Tysk storbyjungel