REVOLUSJON: Den digitale utviklingen er lynrask. Er vi sikre på at vi vet hva konsekvensene er?  Foto: Jan Haas /NTB Scanpix
REVOLUSJON: Den digitale utviklingen er lynrask. Er vi sikre på at vi vet hva konsekvensene er? Foto: Jan Haas /NTB ScanpixVis mer

Tyske hjerneforskere avkles av norsk intelligensia!

Er vi sikre på at vi snakker om noe så enkelt og harmløst som et «verktøy»?

Meninger

Manfred Spitzer var i Norge i forbindelse med lanseringen av boken sin «Digital demens», og etter en forbausende stillhet i norsk offentlighet vedrørende hans konklusjoner, ble det et tilløp til debatt etter at Dagbladet spurte litt rundt.

Hjerneforsker ved UiO, Anders Martin Fjell, går retorisk til verks og «slakter» (skal vi tro Dagbladet) Spitzers konklusjoner: Bruken av ordet demens er håpløst i denne sammenheng, sier Fjell.

Man kan også bli betrygget over å lese at barn ikke er skadelidende under bruken av digitale medier, hverken i barnehagen, på skolen eller i hjemmet. Da skulle vel også saken være ferdigbehandlet? Især, skulle man tro, når det også kan gi «positive erfaringer», som Nina Bølgan uttrykker det.

Mari Ann Letnes på sin side, omtaler digitale media som en type verktøy, og sammenligner det med en hammer eller en penn. Ganske ufarlige saker, med andre ord.

En av de mest kompliserte former for informasjonsteknologi verden har sett noensinne, sammenlignes i en håndvending med en penn eller en hammer. Her har man virkelig perspektivene i orden. Spitzers argumentasjon er raffinert, belagt med forskning og later til å være veldokumentert.

Man skulle tro at dette i seg selv kvalifiserte til en noe mer velbegrunnet og gjennomtenkt respons enn det fikk. Kanskje fordrer det også et forsøk fra de som er uenig i påstandene hans, på å argumentere for at Spitzers konklusjoner er feilaktige? Om mulig med en smule vitenskaplig belegg.

Vet vi nok om hvilken effekt digitale medier har på barn og ungdoms (og voksnes) måte å tenke og lære på, til å ta dem i bruk i skoler og i barnehager på den måten som det blir gjort i Norge i dag? Er vi sikre på at vi snakker om noe så enkelt og harmløst som et «verktøy»? Ikke en informasjonsteknologi som kan sammenlignes med boktrykkerkunsten, som har formet vår måte å tenke og lære på frem til i dag?

Man kan godt være uenig i Spitzers konklusjon, selv om jeg oppfordrer alle til å lese «kritikken» av Spitzer og gjøre seg opp en mening om dens grundighet og redelighet, samt avgjøre i hvilken grad den treffer saken overhodet. Deretter kan vi kanskje begynne å diskutere den gigantiske teknologiske revolusjonen vi er inne i, og hvilke konsekvenser den kan tenkes å ha, for oss selv og for våre barn.