TAPT GLANS: Forbundskansler Angela Merkel i en ny bil fra Volkswagen i Frankfurt. Den tyske bilindustrien har fått stygge skampletter, og Tyskland under Merkel viser tegn til forfall. Foto: AP / NTB Scanpix / Jens Meyer
TAPT GLANS: Forbundskansler Angela Merkel i en ny bil fra Volkswagen i Frankfurt. Den tyske bilindustrien har fått stygge skampletter, og Tyskland under Merkel viser tegn til forfall. Foto: AP / NTB Scanpix / Jens MeyerVis mer

Valget i Tyskland 2017

Tyskland i ro og forfall

Alt er ikke som det ser ut i «Mutti» Merkels Tyskland, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Tysk politikk er som tyske biler, kjedelige og pålitelige, sies det gjerne i Frankrike. Forbundskansler Angela Merkel vinner valget til Forbundsdagen søndag, etter tolv år på taburetten, ingen politiske iakttakere er i tvil. De fleste velgerne er såre fornøyde med den sterke økonomien, de vil ha «stø kurs» og forsvare sitt gode liv. Ingen eksperimenter, som det heter. Det politiske røret som de så foran valget av president i Frankrike tidligere i år, både blant de konservative og sosialistene, er dem helt fremmed.

Men det tyske glansbildet har mange sår, økonomiske og sosiale. Landet forfaller under Merkels styre.

Flaggskipet i tysk økonomi, bilindustrien, er avslørt i den store «diesel-skandalen» hvor bilfabrikkene er knepet i juks med utslipp. Pålitelig? Nei, rein svindel. Oppvasken i EU kommer til å bli lang og dyr. Motorveiene er et annet tysk ikon. De mangler vedlikehold. Dette er et ansvar for delstatene, men de har ikke penger. Den strenge sparepolitikken fra finansminister Wolfgang Schäuble, som i EU har rammet gjeldstyngede land i sør, rammer også i Tyskland. Han innførte i 2009 «gjeldsbremse» som setter strenge grenser for underskudd i budsjettene, og det blir nye innstramminger i 2020. Delstatene tyr til offentlig-privat samarbeid, der private tar inntektene gjennom bompenger mens utgiftene på ulike vis ender hos skattebetalerne. Dette skjer også i økende grad med skoler og barnehager. «Det er planøkonomi for private. Våre besteforeldre bygde autobahn, og her selger vi arven ut som bruktbil», uttalte Helmut Hederer i veiarbeidernes forbund til The Guardian nylig.

Dette er to bilder av råte i tyskernes nasjonale monumenter. Landet har et enormt etterslep i investeringer i jernbane, veier, havner, broer, skolebygg og barnehager. Når bilindustrien omsider legger bak seg diesel og bensin for å satse elektrisk må det bygges et nett av ladestasjoner. Rask forbindelse til internettet mangler i mange områder. 86 prosent av velgerne mener myndighetene investerer for lite i offentlig infrastruktur, viste en undersøkelse for Der Spiegel nylig.

Merkel har høstet fruktene av reformene i arbeidslivet som Gerhard Schröder innførte i 2005. Andel arbeidsledige har gått ned fra 12 til 5,7 prosent. Men de sosiale forskjellene øker. Pensjonistene lider på grunn av sine tidligere moderate lønninger. Mange av dem må jobbe for å klare seg. Antallet fattige som er i jobb, utgjør mer enn 20 prosent av arbeidsstyrken og må klare seg med under 10 000 kroner i måneden. Samtidig stiger husleiene.

Det store tyske handelsoverskuddet viser som underskudd i andre land, noe som igjen fører til mindre etterspørsel etter tyske varer og tjenester. Hvis tyskerne økte forbruket ville det tjene alle, har Pengefondet og EU-land som Frankrike lenge forsøkt å forklare. Men tyskerne, særlig Schaüble, er døve for dette budskapet. Den historiske skrekken for prisstigning sitter for fast.

Når kristeligdemokratene lener seg mot venstre og sosialdemokratene mot høyre må nesten den politiske kampen bli kjedelig. Sånn blir det når 80 prosent av velgerne føler seg hjemme i midten. Det mest spennende ved valget er hvem Merkel skal regjere sammen med etter valget. Merkel og de kristeligdemokratiske søsterpartiene ligger an til å få 36 til 38 prosent av stemmene. Sosialdemokratene i SPD, med Martin Schulz i spissen, ligger an til mellom 21 og 23 prosent, ifølge meningsmålingene. Fire mindre partier kniver nokså likt på målingene.

De Grønne, som tidligere har regjert sammen med sosialdemokratene, ligger mellom 6 og 9 prosent. Merkel har stjålet deres kjernesaker ved å i 2010 varsle stenging av kjernekraftverkene, i 2015 å ta imot flyktningene med åpne armer og i år åpne for likekjønnede ekteskap. Partiet har alltid hatt to ansikter, to ledere, den ene vendt mot venstre og den andre mot høyre, men i år ser de begge mot Merkel. De høyreliberale fridemokratene i FDP, som har tatt en populistisk og EU-kritisk høyrevri, kan med ni-ti prosent oppslutning komme tilbake i Forbundsdagen. På ytre venstre har Die Linke nokså lik oppslutning.

På ytre høyre kan Alternativ for Tyskland (AfD), med ti-elleve prosent av stemmene bli det største opposisjonspartiet, dersom Merkel velger fortsatt samarbeid med sosialdemokratene. Partiet, som ble dannet i 2013 for å stanse økonomisk krisehjelp til gjeldstyngede land i EU, er nå et parti mot innvandring. Dårlige ledere og skandaler preller av hos deres velgere. Den ene, Alexander Gauland, mener tyskere burde være stolte over innsatsen til tyske soldater i to kriger. Den andre, Alice Weidel, som lever i samboerskap med ei kvinne innvandret fra Sri Lanka i Sveits, vil stenge grensene for utlendinger og kaller Merkels regjering for «svin» som er nikkedokker for de seirende makter i Andre Verdenskrig.

Under tilsynelatende ro «koker Tyskland», skrev Der Spiegel nylig.