KOMMENTARER

Tyskland overalt

Norges plass i verden er nær Tyskland: geopolitisk, økonomisk og kulturelt. Det må vi ta på alvor, om vi liker det eller ikke.

FRIDTJOV DEN FRØKNE: Keiser Wilhelm var hektet på det nordiske i det germanske. Han takket for sine norske utflukter i norske fjorder med statuen av sagnfiguren på Vangsnes i Sognefjorden. Foto: Terje Eggum/Sogn Avis
FRIDTJOV DEN FRØKNE: Keiser Wilhelm var hektet på det nordiske i det germanske. Han takket for sine norske utflukter i norske fjorder med statuen av sagnfiguren på Vangsnes i Sognefjorden. Foto: Terje Eggum/Sogn Avis Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Dansketida var også ei tyskertid. Hanseatene dominerte handelen og holsteinerne kanselliene. Over det hele svevde statens kirke i Martin Luthers tysk-evangeliske innpakning. Norsk nasjonsbygging i nasjonalromantikkens tid skjedde i stor grad etter tysk mal. Sentrale begreper og elementer som Volk og Heimat var tysk import som ble norsk selvforståelse. Malerne lærte i Düsseldorf. Asbjørnsen og Moe gikk i lære hos brødrene Grimm. Til Tyskland søkte malere, diktere, filosofer, ingeniører og rimeligvis protestantiske teologer. Seinere også tannleger og siviløkonomer.

Det ekstreme høyre i mellomkrigstida og under krigen hentet sine ideer fra Tyskland. Men det hadde også venstresiden gjort. Karl Marx var tysk, og det reformistiske sosialdemokratiet hadde tyske læremestre.

Pangermanismen som politisk og kulturell idé ville samle alle som hørte til den germanske stammen, ikke bare folketyskere, men også de skandinaviske landene og Nederland. Mytebyggerne plasserte mye av sin egen folkesjel og tradisjon langt mot nord. I Norge var både den mangfoldige Bjørnstjerne Bjørnson og historiker-auguren P.A. Munch innom slike tanker i etterdønningene av nasjonalromantikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer