SAMMEN IGJEN? Angala Merkel vil trolig gå inn for en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland og Vladimir Putin. Foto: EPA/SERGEI ILNITSKY/Scanpix
SAMMEN IGJEN? Angala Merkel vil trolig gå inn for en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland og Vladimir Putin. Foto: EPA/SERGEI ILNITSKY/ScanpixVis mer

Tyskland vurderer å heve sanksjonene mot Russland

Det er to år siden Vesten innførte sanksjoner mot Russland. Nå er tida inne for å gradvis oppheve dem, mener man - egentlig - i Tyskland.

Kommentar

En nyhet gikk nesten upåaktet hen denne uka. Den var at den mektige presidenten for EU-kommisjonen Jean-Claude Junker i februar drar til Russland for å delta i dette årets økonomiske forum i St. Petersburg. Det er ventet at han møter den russiske presidenten Vladimir Putin under forumet.

Det er et tegn i tiden at en så høytstående representant for Vesten bryter det som langt på vei har vært en politisk boikott av Russland, på grunn av annekteringen av Krim, og landets rolle i borgerkrigen i Øst-Ukraina. Putin er kastet ut av den mektige klubben G-8, som har blitt til G-7. Og selv om det hele tida har vært politisk kontakt, så har det vært underforstått at den kontakten som har vært, har vært på et lavt nivå. Parolen har vært at Russland skulle fryses ut av det gode selskap. Putins aggressive utenrikspolitikk i Ukraina måtte koste noe.

Og det kostet. To år med sanksjoner har vært økonomisk skadelig for begge parter, særlig etter at Russland svarte kontant på de vestlige sanksjonene ved å innføre mot-sanksjoner, som stanset importen av mat fra EU - og fisk fra Norge. Jordbruksland som Italia, Frankrike og Spania har mistet et stort marked. Og for russiske forbrukere er maten 30 prosent dyrere, regnet i dollar. Hvis man tar med rubelens verditap i forhold til dollar og euro har prisen på mat mer enn fordoblet seg. Men det sanksjonene først og fremst har vist er at Putin ikke ville la seg pelle på nesa av noen. Ikke for noen pris.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er få den russiske aggresjonen i Ukraina har rystet mer enn den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Hun vokste opp i DDR, og er derfor spesielt følsom for alt som lukter av Sovjetunionen og et aggressivt Moskva. Merkel var den av vestlige ledere som framfor noen hadde et personlig forhold til Putin da han annekterte Krim og støttet krigføringen i Øst-Ukraina både verbalt og materielt. De kommuniserer alltid direkte, hun snakker godt russisk, og han snakker godt tysk. Merkel er også den vestlige lederen som med størst tyngde har insistert på at sanksjonene mot Russland må fortsette 100 prosent, så lenge Russland ikke kommer med innrømmelser som betyr noe for situasjonen på bakken i Øst-Ukraina.

Offisielt er dette den rådende holdningen i EU og i Tyskland, sist bekreftet på G-7 møtet i Japan i forrige uke. Holdningen er at sanksjonene ikke kan oppheves før Minsk-protokollen - et veikart for en politisk løsning i Øst-Ukraina - er gjennomført. Men Der Spiegel skriver at Merkels kontor nå støtter en gradvis oppheving av sanksjonene mot Russland hvis Russland leverer gradvise resultater i Øst-Ukraina. En grunn til dette er åpenbar, nemlig at alle er tjent med at sanksjonene opphører. Men en annen grunn er at det blir stadig vanskeligere å forlenge sanksjonene fordi mange land i sterkere og sterkere grad er imot.

Italia er det store landet i EU som er veldig kritisk til at sanksjonene skal fortsette. Andre land er Hellas og Ungarn. På den andre siden står de baltiske landene, Estland, Latvia og Litauen, og Polen og Storbritannia, som mener at Putin må konfronteres, og stanses, for at han ikke skal begynne med også andre utenrikspolitiske eventyr. Sanksjonene mot Russland er splittende i en veldig krevende tid for EU. En gradvis opphevelse av sanksjonene handler derfor også om å bevare EUs enhet i ei tid da unionen strir med en rekke store problemer.

Der Spiegel skriver at planen med en gradvis opphevelse av sanksjonene kan være en gulrot hvis Moskva samarbeider med å gjennomføre lokalvalg i de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Lugansk fylker i Øst-Ukraina. Rettferdige valg, tilbaketrekking av tunge våpen, og ukrainsk kontroll over grensa med Russland, er kjernepunkter i Minsk-avtalen. Men valgene forutsetter at det ukrainske parlamentet vedtar en lov som gir de opprørskontrollerte områdene en spesiell status med utstrakt selvstyre, slik Minsk-avtalen forutsetter. Det har radaen i Kiev så langt ikke villet gjøre, til tross for sterkt press fra både EU og USA. Dette vedtaket er helt sentralt for en diplomatisk framgang i Ukraina, og vil komme på plass hvis diplomatiet mellom Merkel og Putin har framgang, slik også Merkel åpenbart håper.

I Tyskland håper man på valg i Øst-Ukraina allerede i høst. Om det er realistisk er vanskelig å si. Men det er interessant at Tyskland åpner for en ny politikk. Det kan bety at noen der vet mer enn det vi vet her.