En nyhet gikk nesten upåaktet hen denne uka. Den var at den mektige presidenten for EU-kommisjonen Jean-Claude Junker i februar drar til Russland for å delta i dette årets økonomiske forum i St. Petersburg. Det er ventet at han møter den russiske presidenten Vladimir Putin under forumet.

Det er et tegn i tiden at en så høytstående representant for Vesten bryter det som langt på vei har vært en politisk boikott av Russland, på grunn av annekteringen av Krim, og landets rolle i borgerkrigen i Øst-Ukraina. Putin er kastet ut av den mektige klubben G-8, som har blitt til G-7. Og selv om det hele tida har vært politisk kontakt, så har det vært underforstått at den kontakten som har vært, har vært på et lavt nivå. Parolen har vært at Russland skulle fryses ut av det gode selskap. Putins aggressive utenrikspolitikk i Ukraina måtte koste noe.

Og det kostet. To år med sanksjoner har vært økonomisk skadelig for begge parter, særlig etter at Russland svarte kontant på de vestlige sanksjonene ved å innføre mot-sanksjoner, som stanset importen av mat fra EU - og fisk fra Norge. Jordbruksland som Italia, Frankrike og Spania har mistet et stort marked. Og for russiske forbrukere er maten 30 prosent dyrere, regnet i dollar. Hvis man tar med rubelens verditap i forhold til dollar og euro har prisen på mat mer enn fordoblet seg. Men det sanksjonene først og fremst har vist er at Putin ikke ville la seg pelle på nesa av noen. Ikke for noen pris.