Tyver på samme marked?

Det går selvsagt an å diskutere om avisomsetning skal belegges med merverdiavgift. Det kan gjøres på et prinsipielt grunnlag: om det frie ord i det hele tatt bør skattlegges. Det kan gjøres på et kulturpolitisk grunnlag: om det er klokt i et demokrati å gjøre det vanskeligere for avisindustrien å utføre sitt offentlige oppdrag.

«Jeg har sjelden vært så sikker som i dag på at momsfritak for det trykte ord er verdt å slåss for,» sa Åse Kleveland i et møte med konkurransedirektør Einar Hope. Det skjedde etter at Konkurransetilsynet i fjor hadde lagt fram en rapport som ble betegnet som skremmende dårlig i pressekretser. Den var initiert av ukepressen og inneholdt en beskrivelse av løssalgsavisene som var en ren karikatur.

Norske Avisers Landsforening intensiverer nå arbeidet for fortsatt momsfritak for avisene. NALs momsutvalg hadde strategimøte i går for å drøfte arbeidet mot det politiske miljø og holdningen til Konkurransetilsynets famøse uttalelse, som gikk rett til diverse departementer. Det var ventet en melding til Stortinget om denne saken i vår, men den er nå utsatt til høsten og blir visstnok en del av budsjettarbeidet for 1999.

Av en eller annen merkelig grunn er spørsmålet om moms på aviser blitt et særkrav om at merverdiavgift bare skal pålegges løssalgsaviser mer eller mindre etter samme regler som moms på ukeblader. Begrunnelsen er den kjente og kjære: Løssalgsavisene inneholder jo bare kjendisstoff!

NALs momsutvalg diskuterte også en undersøkelse foretatt på NALs initiativ av Møreforsking Volda. Den inneholder en sammenlikning mellom VG, Dagbladet, Se og Hør og Hjemmet og bekrefter det alle visste, men det er jo godt å ha det dokumentert: Det er selvfølgelig stor forskjell på løssalgsaviser og ukeblader.

Møreforskning begår den bevisstløshet å si at stoff om kriminalitet og ulykker må regnes som underholdningsstoff, men konkluderer med at avisene og ukebladene vektlegger ulike tema. VG og Dagbladet har mest av kategoriene politikk, samfunn, sport, kriminalitet, ulykker og kultur. Ukebladene har mest hus/hobby/ferie, kongestoff, helse og familiestoff. Avisene og Hjemmet har 24 prosent kjendis- og populærstoff. Se og Hør har 65 prosent kjendis- og populærstoff.

Rapporten heter «Tjuvar på same marknad?» - oppkalt etter en lederartikkel i Se og Hør. Knut Haaviks spørsmål får altså et negativt svar. Men hans lederartikler bidrar utvilsomt til meningsdannelsen. Og hans stoff er unektelig en inspirasjon for samtalen i det offentlige rom. Men det er vel en annen historie.