Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sommerintervju med Jørn Hoel

Tyvlånte pappas lastebil som 13-åring

Jørn Hoel forteller om rampestreker i ungdommen, hvorfor Kultur-Norge er «nede for telling» og om den sterke turen til Bosnia.

NEDE FOR TELLING: Jørn Hoel mener at kultur-Norge er nede for telling. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
NEDE FOR TELLING: Jørn Hoel mener at kultur-Norge er nede for telling. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Med sin hese røst og kjærlighetssanger har Jørn Hoel (62) blitt en av Norge mest kjente musikere. Gjennombruddet startet med monsterhiten «Har en drøm» for 32 år siden.

I sommer skal Hoel spille en rekke konserter over hele landet, blant annet med sin trofaste samarbeidspartner Steinar Albrigtsen. Men for bare få måneder siden var det helt tomt i kalenderen til 62-åringen.

- Coronapandemien gjorde meg på randen av trist og litt deppa i mars måned, men så kom Michael på P4 og reddet meg med en arbeidsuke på radioen. Da ble jeg i godt humør igjen, og så ble jeg engasjert av Selmer Eiendom til å jobbe på Locus Skøyen, og da smilte verden igjen.

- Nede for telling

Hoel mener at kulturbransjen er i enorm fare på grunn av pandemien.

- Jeg er redd mange unge og lovende, og ikke minst svært dyktige bakmenn, lyd- og lysteknikere, forsvinner over i andre jobber. Og siden vi er de som «hyler minst og svakest» får vi lite hjelp og forståelse fra myndighetene, sier han.

Han synes at Kultur-Norge er for dårlig organisert.

- Vi sitter alle på hver våre tuer, og ser at andre bransjer og organisasjoner får umiddelbar hjelp. Idretten er for eksempel organisert på en sterkere måte og får masse oppmerksomhet og hjelp, mens Kultur-Norge ligger nede for telling, sier han.

- Øver meg stadig

Hoel sier at tida under corona har vært den viktigste som har skjedd i livet hans det siste året.

- Vi var jo «stuck» hjemme i en helt ny situasjon. Jeg har vel lært det som de fleste i landet vårt, at det er lurt å holde avstand og å være forsiktig. Jeg sliter veldig med dette selv, men øver meg stadig. Jeg tror dette vil påvirke oss i lang tid.

For kort tid siden sto Hoel på scenen på Fredriksten festning for å være med på «Allsang på grensen», noe han har gjort flere ganger før.

- Det var hyggelig å være med, men selvfølgelig veldig rart at publikum neste var borte, sier han.

For å kunne arrangere «Allsang på grensen» har TV2 i år invitert ti familier og utvalgte publikummere til å være tilskuere i en nedskalert versjon av programmet.

Ville rømme til Sverige

Hoel vokste opp i Tromsø, sammen med barndomskameraten Steinar Albrigtsen. Da de var 13 år gamle overtalte Hoel kompisen til å være med på et rampete eventyr.

- Jeg hadde det alltid for meg, da jeg var liten, at jeg ville «rømme» fra Tromsø. En gang overtalte jeg Steinar til at vi burde ta den ene lastebilen til faren min, og rømme til Sverige, sier Hoel.

Etter mye nøling ble Albrigtsen med. De sminket på seg skjegg, kledde seg mer «voksent» og kjørte noen æresrunder fram og tilbake gjennom Storgata i Tromsø.

- Vi kalte det for «å lode». Det var det de voksne gjorde med bilene og motorsyklene sine. Politiet gikk fram og tilbake i gatene, og jeg husker jeg hilste på en av dem. Etterhvert kjørte vi ned på flyplass-kafeen, som de andre rånerne gjorde. Her spiste vi karbonadesmørbrød og drakk brus, og koste oss, før vi tok noen nye svinger gjennom byen. Etterhvert var vi så slitne, at vi droppet Sverige-turen, fortsetter han.

- Sterk opplevelse

I desember i fjor reiste Hoel til Bosnia i regi av SOS-barnebyer og TV2, i forbindelse med TV2s «Juleaksjon». Der besøkte han Srebrenica, åstedet til et av Europas verste folkemord siden andre verdenskrig.

- Dette var en sjokkerende opplevelse, selv så mange år etterpå.

I år er det 25 år siden massakren hvor 8000 bosniske gutter og menn ble drept av bosnisk-serbiske og serbiske soldater i Srebrenica. Byen var under FN-beskyttelse, og var erklært «sikker sone». Besøket gjorde et sterkt inntrykk på Hoel.

- Jeg kan ikke skjønne at Europa har samvittighet til å la dette vakre folket og landet «gå for lut og kaldt vann». For det er det de gjør. De er ennå i en situasjon hvor landet ikke kan utvikle seg i takt med resten av Europa. Og det er våre ledere i Europa som har skylden for dette. Det er svært urettferdig og trist, sier han.

STERKT MØTE: En rørt Jørn Hoel forteller om sitt sterke møte med Anette Kolstad. Hun var en stor fan av Hoel før hun døde. Video: TV 2 Vis mer

Stjal fisk

Hoels første kjærlighet var hans første gitar. Han klarer seg ikke uten espresso om morgenen, og liker best å våkne opp i egen seng, med kjøleskapet og familien i umiddelbar nærhet.

- Hva var det mest rampete du gjorde som liten?

- På gamlehjemmet ved siden av huset vårt i Tromsdalen hadde de et stort akvarium i Hallen. I det svømte det mange fine fisker, men jeg ble «hektet» på de to gullfiskene. En dag da gamlingene spiste middag så jeg mitt snitt. Ingen la merke til meg. Jeg var fire-fem år gammel, og med hoven maktet jeg å fange en gullfisk. Jeg puttet den i lomma, løp hjem, stekte den i stekepanna og spiste den etterpå, sier han.

Hoel siterer Edith Piafs «Non, je ne regrette rien», «Nei, jeg angrer ingenting» (journ.am.), når Dagbladet spør hva han angrer på i livet. Dårlige sommerminner har han heller ikke.

- Dårlig vær kanskje? Jeg er så positiv og lever i nuet så mye og sterkt, at jeg har aldri tillatt negative sommerminner å få noen plass i meg, sier han.

- Hva er ditt beste sommerminne?

- Det er så sykt mange, men bryllupsreisen med min kone Trine, til en vingård i Provence var unik.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!