Anmeldelse: U2 - «Songs of Experience»

U2 anno 2017 er utdaterte, idéfattige og uengasjerende

Gamle ideer om igjen på plate nummer 14.

Foto: Universal
Foto: Universal Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

ALBUM: Det har ikke vært bare, bare å være svoren U2-fan de siste årene. Bandet har gått fra å være hyllede nybrottsarbeidere, sjangerspydspisser med evne å sette musikalsk agenda, til globale hakkekyllinger. Nå begynner det å bli ganske mange år siden bandet sist satte noen form for dagsorden.

Assosiasjonsstormen som følger navnet har etter hvert gjort det vanskeligere å høre musikken deres uten å få hodet fullt av tanker og bilder som ikke nødvendigvis hjelper budskapet eller musikken deres: Oppblåste egoer og klam selvopptatthet er noen ufordelaktige karakteristikker som gjerne melder seg.

Utsatt flere ganger

Men om man forsøker å legge all denne forutinntattheten til side og virkelig fokuserer hardt på hva som faktisk finnes på «Songs of Experience», U2s 14. album gjennom deres nå drøyt 40 år lange karriere. Hvor lander man da?

Plata som er andre halvdel av følgesvennen til «Songs of Innocence» fra 2014 har vært utsatt flere ganger. Unnskyldningene har vært flere. En av dem har vært det rådende politiske klimaet i England og USA som har gjort at Bono har valgt å skrive om tekstene på plata.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer