U2 tilbake til alvoret

«All That You Can't Leave Behind» er en plate som sørger for at U2 holder seg flytende som superstjerner og stadionhelter et tiår til.

U2s forrige album var det konstruerte og stivbeinte «Pop» (1997). Noe av hemmeligheten bak U2s stayerevne på toppen av populærkulturen er bandets usvikelige vilje til å være viktige og relevante, men «Pop» var plata der U2 ble et offer for sin egen samtidsiver.

Gospelfot og soulånd

På «All That You Can't Leave Behind» er det slutt på at U2 har seg med elektronisk musikk. De kaster sin noe påtatte 90-tallsironi på båten og omfavner isteden røtter, alvor og helt enkle låter igjen.

Best er plata når Bono strømmer ut av høyttaleren som en besjela og fyllesjuk rock'n'roll-predikant på noen helt nedstrippa låter.

På «Stuck In A Moment You Can't Get Out Of» låter han som en desillusjonert og ensom crooner i verset, før han med skjelvende røst framstår som nyfrelst og karismatisk midtpunkt med gospelfot og soulånd i refrenget.

«Elevation» er en sjelden elektronika-flørt kombinert med hele kostebinderiet av et U2-sound. Låta blander lettere forslitte U2-elementer med en sexy, lummer følelse. «In A Little While» er U2 i spirituell bakfyll. Bono synger med raspende stemme mens Brian Eno leverer praktfulle synther - soundtracket til en million nachspiel-flørter det neste året. «Wild Honey» lyder som Stones i det spontane, semiakustiske hjørnet.

Sikrer framtida

Sammen med den energiforløsende «Beautiful Day» er dette nok til at U2 sikrer framtida.

Problemet er at de ikke klarer å holde på de gode vibbene og på de gode låtene hele veien.

Viljen og inderligheten i Bonos vokal klarer ikke å dekke over at siste del av plata er preget av anonyme låter, U2 i et gammelt pompøst 80-tallshumør og følelsen av midtlivskrise. De blir overtydelige i uttrykket og mister den vibrerende gløden fra første halvdel av plata når de skal redde verden gjennom forsøksvise millenniumsalmer som «Peace On Earth» og «When I Look At The World».

Men greit nok, Bono, til å være rockens statsoverhode holder du deg godt.

DE SISTE ROCKESTJERNER? «All That You Can't Leave Behind» er et farvel til 90-tallsironien for bandet kjent som de tenkende superstjerner.