Uakseptabelt tjenestedirektiv

ALDRI HAR har et EU-direktiv skapt så mye motstand i de ulike EU-land. EU vedtok i 2000 i sin Lisboa-erklæring at EU skulle bli den mest konkurransekraftige handelsblokk i verden innen 2010, i konkurranse med USA og Asia - og da spesielt Japan, Kina og India. Tjenestemarkedet er på ca 70% av Brutto nasjonalprodukt i EU. USA har ifølge EU-kommisjonen 8-10 ganger større dynamikk i arbeids- og tjenestemarkedet enn EU. Lønna i tjenestesektoren ligger på mellom 4-6 dollar pr. time i USA og enda lavere i Asia. Lav lønn og dårlige arbeidsforhold blir betegnet som et konkurransefortrinn. EU-landa sliter med lav vekst, selv om det er store overskudd i mange private selskap. Derfor oppfordret EU statsledere EU-kommisjonen til å utforme et tjenestedirektiv som skulle øke den frie flyten av tjenester. Forhenværende EU-kommisær for det indre marked, Fritz Bolkestein, (nederlandsk høyre-liberal politiker) var ansvarlig for «Bolkestein-direktivet» som kom i 2004.

DETTE UTLØSTE stor motstand i mange EU-land. I mars 2005 demonstrerte 70 000 fagorganiserte i Brussel, og innpå 50 000 gikk i gatene i Strasbourg 14. februar i år. Bolkestein- direktivet bygde på opprinnelseslandsprinsippet som betyr at en tjenesteyter i ett land automatisk skal godkjennes i resten av EU/EØS med sine lønns- og arbeidsvilkår. Kontrollen skulle skje fra opprinnelseslandet. Det betyr at kontroll på helse, miljø, sikkerhet, kvalitet samt lønns- og arbeidsvilkår av et polsk selskap som operer i Norge skulle skje fra Polen. Direktiv-forslaget hadde stor innvirkning på at Frankrike og Nederland sa nei til EU-grunnloven for nær et år siden. «Den polske rørlegger» ble et symbol for nei-sida. Bakgrunnen var bl.a. at Bolkestein brukte polske elektrikere og rørleggere i sitt sommerhus i Frankrike. Han skrøyt av at de lave lønningene skapte billigere tjenester. Som svar stengte elektrikerne strømmen til Bolkesteins sommerhus. Motstanden i ulike EU-land gjorde at EU-parlamentet endret en del på direktivet. Mesteparten av endringene er tatt til følge i kommisjonens nye forslag. Tjenestedirektivet som det nå foreligger er imidlertid fortsatt omstridt. En del bransjer er riktignok unntatt og opprinnelseslandsprinsippet som begrep er fjernet. Artikkel 16 er endret til «Fri utveksling av tjenesteytelser». Men prinsippet er fortsatt at en tjeneste godkjent i ett land skal godkjennes i resten av EU/EØS. Altså det samme prinsipp som med fri flyt av varer; en vare godkjent i ett land, skal godkjennes i resten av EU/EØS.

ETTERSOM DIREKTIVTEKSTEN er så uklar, betyr det at innholdet i praksis vil bli avklart av EF-domstolen. Det var slik EF-domstolen ble en murbrekker i forhold til fri flyt av varer på 80-tallet gjennom Cassis de Dijon-dommen. Frankrike solgte likøren Cassis de Dijon som bare hadde 21 % alkohol. Tyskerne kunne ikke godkjenne dette som likør som de mente krevde minst 38 % alkohol. Tyskland tapte i EF-retten og dermed blir prinsippet kalt Cassis de Dijon. EU hevder at kun 20% av EUs tjenester flyter over landegrensene, og at den frie etableringsretten og fri flyt av tjenester over landegrensene skal øke gjennom tjenestedirektivet. For å øke dynamikken i det indre tjenestemarkedet ønsker EU å harmonisere og forenkle regelverkene, bl.a gjennom s.k. «hurtigskranker» i ulike bransjer i de ulike medlemsland. EU-kommisjonen skal koordinere hurtigskrankene ved å etablere en europeisk hurtigskranke (Artikkel 6). I EUs medlemsland er det ulike tradisjoner. Noen land legger mer vekt på helse, miljø, sikkerhet og kvalitet enn andre. Lønns- og arbeidsvilkår er svært ulike. Strenge krav til helse- og sikkerhet, og gode lønnsvilkår vil fort stå i motstrid til fri flyt av tjenester og tjenesteytere som raskt skal få godkjennelse og autorisasjon. EU vil at sertifiseringer, autorisasjoner og godkjennelser skal forenkles og harmoniseres. Dersom et land eller en kommune nekter et firma som leverer tjenester godkjenning fordi de bryter med helse, miljø, sikkerhet eller kvalitet, vil firmaet kunne klage saken inn for både EU-kommisjonen og EF-domstolen. Dette regimet vil forskyve sakene vekk fra politikere og fagbevegelse til den juridiske arena, dvs. EF-domstolen. Den dømmer som regel entydig på basis av EUs fire friheter.

DET DUKKER OPP STADIG nye saker om sosial dumping. Nylig skulle politiet og arbeidstilsynet sjekke bedriften Trønderkylling Nord Trøndelag som har leid inn 30 litauere. De ble nektet innsyn. Det er meget ressurskrevende for både politi, arbeidstilsyn og fagbevegelse å granske alle tilfeller av sosial dumping. Fagbevegelsen har krevd full innsynsrett. Dette har også vært tema i tariffoppgjøret. Tillitsvalgte og arbeidsgivere tolker dette nå ulikt. Arbeidsgiverne ønsker et generelt innsyn, mens tillitsvalgt vil ha innsyn i alle ansattes kontraktsforhold for nettopp avdekke juks og lønnsdumping. I kjølvannet av lønnsdumping er det ofte også svart økonomi, skatteundragelser og annen kriminalitet. Fagbevegelsen har foreslått flere tiltak mot sosial dumping, bl.a. fullmakt til arbeidstilsynet til å skrive ut bøter og stanse firmaer som er lovbrytere. I tillegg implementering av ILO-konvensjon 94 som betyr norske lønns- og arbeidsvilkår for alle offentlige oppdrag der også stat og kommune er dominerende eiere, som for eksempel Telenor, Hydro og Statoil. Selskapene skal ha et solidaransvar for underleverandører, dvs at de skal være ansvarlig for at underleverandører skal følge lover og avtaler.

DET ER FLERE JURISTER som mener at tjenestedirektivet vil hindre innsynsrett og innføring av ILO 94. Mange formuleringer i direktivet er uklare og motstridende. Norske politikere kan ha ulike formeninger om reglene. Det hjelper lite fordi det vil være EF-retten som vil avgjøre tolkninger. Fagbevegelsen har understreket at utenlandske arbeidere skal ønskes velkommen, men på norske lønns- og arbeidsvilkår. I tillegg er det viktig å STYRKE helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette står i motstrid til EUs tjenestedirektiv som vil liberalisere tjenestemarkedet. Vi mener tjenestedirektivet vil bidra til mer sosial dumping. To regjeringspartier, organisasjonen Nei til EU og deler av fagbevegelsen har tatt til orde for at vetoretten i EØS-avtalen nå må brukes for første gang. Men først skal dagens forslag igjen behandles både av statslederne i EU (Rådet) og EU- parlamentet. Deretter kommer det til Norge via EØS-avtalen. Da må regjering og storting ha gjort seg opp en endelig mening. Vi venter spent på resultatet. I mellomtiden forventer vi at regjeringa gir noen kraftige signaler inn til EU, og dessuten at direktivteksten slik den nå foreligger oversettes til norsk av departementet, i den aktive europapolitikkens ånd.