F-ORDET:  «Jeg har opplevd det flere ganger de siste ti årene: Menn som er nyforelskede og sitter og ser på meg med mykt blikk, helt til jeg kommer med f-ordet«, skriver artikkelforfatteren.  Illustrasjonsfoto: Colourbox / NTB Scanpix
F-ORDET: «Jeg har opplevd det flere ganger de siste ti årene: Menn som er nyforelskede og sitter og ser på meg med mykt blikk, helt til jeg kommer med f-ordet«, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbox / NTB ScanpixVis mer

Uansett hvor forelsket de er, er det faktum at jeg er feminist noe som trekker ned

Feminismen har et imageproblem blant menn på høyresiden.

Meninger

Irrasjonalitet, imperfekt informasjon og ufornuftige beslutninger: For få feminister på høyresiden er et klassisk utslag av market failure.

Feminismen har et imageproblem blant menn på høyresiden.

Og det er ikke bare fordi den organiserte feminismen domineres av venstresiden og dermed venstresideløsninger og argumentasjon. Mange menn på høyresiden tror den jevne feminist ser ut som en parodi på et Ottar-medlem (og i parentes bemerket kan man nevne at det ikke er utpreget feministisk å lage stereotyper av kvinnelige politiske meningsmotstandere ved å fokusere på utseende): Lubben, mindre pen, sint som en ilder og med raus hårvekst både under armene og på leggene.

I det hele tatt ikke en person som regnes som særlig attraktivt på kjønnsmarkedet. Og kvinner på høyresiden tilpasser seg visst også dette markedet. Vi tror da på tilbuds- og etterspørselskurver.

Jeg har opplevd det flere ganger de siste ti årene: Menn som er nyforelskede og sitter og ser på meg med mykt blikk, helt til jeg kommer med f-ordet. Og jeg vet at uansett hvor forelsket de er, er det faktum at jeg er feminist, noe som trekker ned. Eller som en i ren befippelse lot glippe ut av seg: «Du kan jo ikke være feminist, du er jo verken sint eller har hår under armene».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nei, jeg er ikke sint og nei, jeg mener at det ikke finnes noen nødvendig korrelasjon mellom mengde hårvekst under armene og dybden i de feministiske standpunkter. Nevnte jeg at jeg ikke er sint? Det er antagelig tryggest å gjenta det likevel. Jeg har da også spesielt liten grunn til å være sint på vegne av mine egne opplevelser som kvinne i arbeidsmarked og næringsliv. Men jeg kan ikke unngå å se at det er noen utfordringer knyttet til kjønn i samfunnet vårt, som bør diskuteres seriøst. Også på høyresiden.

For meg er essensen av feminismen at kvinner og menn skal ha like muligheter. Og da mener jeg ikke bare like juridiske rettigheter, det har tross alt kvinnene i India også, og man trenger ikke å sette seg grundig inn i det indiske samfunnsbildet for å forstå at likestillingen har en lang vei å gå der.

Det er vanskelig å komme utenom at det er en del strukturer i samfunnet vårt som gjør det mer krevende for kvinner å hevde seg i arbeidslivet. Man må gjerne bla opp og ned i statistikk for å diskutere hvorvidt menn og kvinner får lik lønn for likt arbeid, og at forskjellene skyldes valg.

Men menn på høyresiden som uten problemer forstår at en frivillig hijab kan være uttrykk for problematiske kjønnsstrukturer, burde vært i stand til å reflektere over at også frivillig deltid for å passe barna reflekterer noe mer enn hver enkelt kvinnes frie og autonome valg. De aller fleste kvinner vet av dyp egen erfaring at forventningene til menn og kvinner som omsorgspersoner er grunnleggende forskjellige.

Dersom man ser feminisme i et slikt perspektiv, synes jeg det er vanskelig å forstå det manglende engasjementet for feminismen blant høyresidemenn. Mine og mine venninners erfaringer av forskjeller i fortegnet på feminismens marginalnytte på kjønnsmarkedet på henholdsvis høyre- og venstresiden er selvsagt anekdotiske, så jeg skal være forsiktig med å trekke for sterke slutninger for hele befolkningen.

Likefullt er tendensene litt for tydelige. Menn på venstresiden er rett og slett langt mer positive til at dama er feminist enn menn på høyresiden.

En bekjent av meg er det jeg vil kalle en god, gammeldags mannssjåvinist som lengter tilbake til de dager da kvinnenes naturlige plass var ved kjøkkenbenken. Fra et annet utgangspunkt har han gjort den samme dystre analysen av markedskreftenes spill på høyresidens kjønnsbørs: Han mener det er vanskelig å finne intelligente og vakre damer på høyresiden som ikke er feminister. Det finnes vakre damer som ikke er feminister, og intelligente damer som ikke er feminister, men så lenge han har villet ha begge deler, har det vært vanskelig å finne. Han mener at det har å gjøre med at intelligente kvinner som ikke tilfredsstiller markedets siste krav til utseendenormer, ikke har «råd» til kalle seg feminister, fordi det er så lite attraktivt. Kvinner som på den ene side er vakre og på den andre side dumme, derimot, er i følge denne analysen ikke interessert i problemstillingen.

Kynisk og generaliserende, synes du? Joda, men slik er markedsanalyse, vi leker jo ikke butikk.

Resultatet er uansett at altfor få kvinner på høyresiden vil omfavne feminismen — ikke i betydning sosialisme, ikke paroler som motstand mot EØS eller ja til sekstimersdag, men en feminisme som interesserer seg for at vi formes av samfunnets strukturer på en kjønnet måte.

Jeg tror flere enn meg kjenner på en liten irritasjon ved at det å være feminist fortsatt er så belastet i enkelte miljøer på høyresiden — ikke sinne, gud bedre, vi er jo ikke Ottar-feminister - men en liten irritasjon ikke desto mindre. For det er irrasjonelt og kunnskapsløst: For mange har for lite kunnskap om feminisme, og om hvilke strukturelle forskjeller som fortsatt finnes mellom menn og kvinner. Og er det nå sikkert at det alltid er rasjonelt å tilpasse seg gårsdagens marked?

For markeder kan endre seg. Hvis bare en liten del av oljetilbudet faller bort, skyter prisen i været, som vi så sist uke. Det er ikke så mange kvinner - både intelligente, og vakre, og intelligente og vakre - som trenger å utvikle en sterkere preferanse for mer feminismetolerante menn, før høyresidens menn vil merke at også prisen for å holde seg med gamle stereotypier kan stige markant.

Jeg forventer i så fall at de sporenstreks begynner en markedstilpasning. Vi tror da på tilbuds-og etterspørselskurver.

Teksten er opprinnelig publisert i tidsskriftet Minerva.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook