Uanstendige Sjeggestad

Asylkritikk: UNE-direktør Terje Sjeggestad beskylder meg for løgn om iranske Vahidehs sak, forholdene i Iran og saksbehandlingen i asylsaker. Han hevder at jeg viderefører en tradisjon: «Da UNE 28. mars nok en gang ble utsatt for avisas omtrentligheter og propagandaangrep ( ).»

UNE og jeg har ulik virkelighetsoppfatning. Mens Sjeggestad er i sin fulle rett til å kreve lojalitet fra sine medarbeidere i UNE, kan han ikke forvente det fra journalister.

1. Sjeggestad skriver: «I motsetning til hva Dagbladets lesere gjennom årelang journalistisk slagside kan ha blitt forledet til å tro, er førsteprioritet for utlendingsforvaltningen at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse.» Han nevner verken at hans nemndleder først i Magasinets artikkel påskeaften får redegjøre for dette, eller at jeg 28. mars refererer hans forsikring om at ingen mennesker skal sendes tilbake til hjemlandet med fare for forfølgelse, og at det i Norge er en «høyt utviklet vitenskap» å svare på spørsmålet om «Hvor alvorlig må det være før det begynner å utsette folk for livsfare»?

2. I min kommentar 28. mars spør jeg hva asyl innebærer. Sjeggestad svarer: «Noen har, og andre har ikke, det behovet de påberoper seg. Derfor behandles hver sak individuelt, og utfallet avhenger av de konkrete omstendigheter.» Han fortsetter med å si at Finn Graffs tegning og min kommentar etterlater «et inntrykk av at Norge vil sende 22-årige Vahideh tilbake til Iran selv om hun der risikerer å bli pisket og drept.»

DA JEG INTERVJUET nemndlederen 10. mars bestred han ikke at iransk lov innebærer dødsstraff for konvertitter eller pisking for homofil handling. Han medgir at Iran har ratifisert FNs barnekonvensjon, men likevel henretter mindreårige. Han medgir at regimets lover tilsier et særskilt beskyttelsesbehov for kvinner. I motsetning til meg, men i likhet med sin sjef, mener han at Vahideh likevel ikke har et beskyttelsesbehov. I et intervju i avisa Dagen, 27. mars, sier nemndlederen – som er jurist – om risikoen for at faren vil gjøre alvor av sine drapstrusler: «Vi kan ikke basere oss på en teoretisk mulighet, men må ta utgangspunkt i normale menneskelige reaksjoner.»

3. I intervjuet med meg sier nemndleder at UNE er klar over at opplysninger fra iranske myndigheter ikke er til å stole på og derfor benytter flere kilder, mens Sjeggestad beskylder meg for «å spille på lesernes manglende kunnskaper om landet» når jeg påpeker faren for æresdrap – og begrunner sitt angrep med at landets øverste leder, ayatolla Khamenei har fordømt æresdrap som islamstridig. Mens han stoler på Khamenei, viderebringer jeg menneskerettighetsforkjemperes advarsel om at antall æresdrap øker.

4. Ifølge Sjeggestad er min sitatteknikk at «alt du sier kan bli tatt ut av sin sammenheng og bli brukt mot deg». Jeg gjorde et intervju med nemndlederen om Vahidehs sak og norske utlendingsmyndigheters oppfatning av Iran i asylsaker. Intervjuet i sin helhet finnes som lydfil på min datamaskin. Noen av svarene ble gjengitt i Magasinet påskeaften, noen i kommentaren 28. mars. Tema var fremdeles Vahidehs asylsak og norske myndigheters oppfatning av Iran i asylsaker. Jeg understreker at Sjeggestad verken jobber som redigerer eller redaktør i Dagbladet.

5. Sjeggestad sier at jeg mot bedre vitende skriver at nærmest all makt overlates til én person i disse sakene. Jeg vet at UNE er klageinstans, og at saken har vært behandlet i UDI. UNEs nemndledere er etter utlendingsloven gitt rett og plikt til å ta stilling til hva som er riktig avgjørelsesform i den enkelte sak. Jeg fastholder retten til å sette spørsmålstegn ved ordningen.