Uanstrengt og lett

Overskuddspreget cd med Mendelssohns to første strykekvintetter.

Glem fordommene mot det glatte og overflatiske hos Mendelssohn, hvis du har noen. For her, i L'Archibudellis framføring av Mendelssohns to første strykekvintetter, skjønner vi hvorfor han tok samtida som storm, som bråmodent talent.

Musikken flyter uanstrengt og lett, med musikalsk vidd. Men samtidig treffer den et uttrykk så befriende og presist at man sannsynligvis må tilbake til Mozarts ungdomsverker for å finne noe å sammenlikne med. Det meste av dette er borte i Mendelssohns symfonier. Men i kammermusikken blomstrer det, klart til å plukkes av musikere som har evnen til å føle seg inn i musikk som bæres fram av et umåtelig overskudd, og nesten bare det.