Blant triste ting jeg opplever som psykolog, er å måtte behandle klienter som har vært utsatt for forsøk på eksponering.

Et typisk eksempel er en elev som er redd for å holde presentasjoner. Eleven er følgelig blitt tvunget til å holde presentasjoner. Det å tvinge eleven til å holde presentasjoner kalles gjerne ved det vitenskapeligklingende navnet «eksponering».

Eksponeringen fører gjerne til at klienten lærer at klienten blir livredd av å holde presentasjoner. Dette representerer ikke noe nytt for klienten – klienten vet det godt fra før, og enda bedre etter neste forsøk på eksponering.

Disse klientene er typisk ofte ikke elev lenger – nettopp på grunn av presset for å holde presentasjoner, og bruken av eksponering på elever som er redd for det.

Frykt for å holde presentasjoner – selv i små grupper for mennesker man kjenner – er svært vanlig. Lovende karrierer blir ødelagt på grunn av krav om å holde presentasjoner når man stiger i gradene.

- Du som er så flink, du burde da bli leder?

- Nei, for da må jeg holde presentasjoner. Heller holde meg til fag. (Hvor jeg heller ikke får utviklet meg, fordi i så fall må jeg holde presentasjoner).