SEG SELV LIK: AC/DC gjorde som de pleier på konserten på Fornebu. Og det holder i massevis, mener Dagbladets anmelder.  Foto: Sara Johannessen/Scanpix.
SEG SELV LIK: AC/DC gjorde som de pleier på konserten på Fornebu. Og det holder i massevis, mener Dagbladets anmelder. Foto: Sara Johannessen/Scanpix.Vis mer

Uavbrutt hitparade

AC/DC er seg selv lik. De gjør akkurat hva som forventes. Og det holder i massevis.

 

Det er underlig hvordan enkelte ting forblir konstante mens omgivelsene rundt forandrer seg. Angus Young har aldri tatt sitt AC/DC ut i eksperimentelt farvann, noe som har gjort ham til alt fra en ensporet stabeis til samtidens hotteste riffmaker.

2009 står definitivt i AC/DC?s tegn. Når Angus ledet sitt ensemble ut i kruttrøyken under gårsdagens innvielse av Oslo-regionens nye storstue, gjorde han det som lagleder for verdens største rockeband. Siden forrige gang AC/DC satte sine bein på norsk jord, nærmere bestemt Oslo Spektrum i 2000, har bandet vokst fra å være bejublede seniorrockere for en tallrik fanbase til en samlende enhet for alt som smaker av rock. Et språk som er like forståelig for 13 år gamle My Chemical Romance-fans, porteføljeforvaltere på Aker Brygge og tantene i barnehagen.

Full pakke
Det er heller ingen tvil om hvor vi skal når AC/DC detonerer signaturriffet fra den funklende nye «Rock ?N Roll Train» og et hav av lite subtile sexreferanser. Slik fortsetter det gjennom den svette pesingen i bakgårdshymnen «Dirty Deeds Done Dirt Cheap», allsanghøydepunktet «The Jack» og «Whole Lotta Rosie», med hovedpersonen selv ridende på det massive lokomotivet som kneiser bak trommesettet. AC/DC handler ikke om å knekke koder og serverer et show som er like enkelt som det er storslått. Alle elementene er selvsagt på plass. Angus Young leverer fremdeles sitt klassiske strippeshow som en viril tenåring, Brian Johnson strutter rundt på scenen som en sprengkåt hannkatt og slenger seg uanfektet i den gigantiske kirkeklokka som heises ned fra lysriggen under «Hells Bells».

Uavbrutt hitparade
Det er i det hele tatt en forbausende frisk gjeng som står på scenen, tatt i betraktning at de ligger rundt 60-årsalderen alle mann. Trommeslager Phil Rudd minner mer og mer om Rolling Stones Charlie Watts, men den umiskjennelig driven er fortsatt intakt. Malcolm Young og Cliff Williams vokter fremdeles kompet som de mest standhaftige forsvarsspillere. AC/DC lever helt klart etter regelen om å aldri forandre en vinnerformel, noe som gjør at de fem sporene som serveres fra sisteskiva «Black Ice» uproblematisk sklir inn mellom tungvektere som «Thunderstruck» og «You Shook Me All Night Long».

Slik framsto gårsdagens konsert som en uavbrutt hitparade. Når Angus avslutter hovedsettet med en fem minutter lang gitarsolo, avslører storskjermen at Snåsamannen ikke er alene om å ha varme hender. Mens «Highway To Hell» toner ut i vinterkulda og horder av blinkende djevelhorn beveger seg mot hovedstaden, har både Telenor Arena og AC/DC?s europaturné fått sin verdige ilddåp.