Uavhengig avhengighet

I DAG MARKERER vi uavhengighetsdagen, og nettopp på en dag som dette kan det være riktig å minne om at vi også er avhengige av en rekke verdier, og gjensidig avhengige av hverandre.

I feiringen av 7. juni 2005 er det naturlig nok ord som uavhengighet, frihet og selvstendighet som står i fokus. Det rimer dessuten godt med en tidsånd preget av individualitet, enkeltmenneskets rettigheter og løsrivelse fra konformiteten. Mytene om at det moderne mennesket er et individ som skaper seg selv, og som bare har uforpliktende bånd til andre, møter vi overalt. Men, hvordan påvirker denne sterke vektleggingen av individualismen våre ulike fellesskap; i familien, i skolen, i kameratgjengen, i arbeidslivet, i foreningslivet? Hvordan påvirker den vårt samfunnssyn? Hva gjør den med vår globale bevissthet? Økt globalisering både splitter og forener jordens befolkning og gir oss nye utfordringer i å utdype og forsterke bånd over landegrensene.

Mot dette bakteppet har 52 organisasjoner valgt å slå et slag for vår gjensidige avhengighet. Ved å utforme og underskrive en Avhengighetserklæring som vi i dag overrekker statsminister Kjell Magne Bondevik, ønsker vi å meisle ut et sett med begreper som har vært avgjørende for å bygge Norge som en velferdsstat, og som kommer til å forbli en del av grunnfjellet i de neste 100 årene, ikke bare i vårt eget land, men også i det internasjonale samfunn.

NÅR ET LAND markerer et jubileum er det viktig å se på verdiene som ligger til grunn for landets framtid. I Norge anno 2005 er det over fire millioner forskjellige individer, og like mange måter å leve på. Noen har et godt hjem, familie, arbeid og gode muligheter for selvrealisering, mens andre mangler det mest nødvendige og må slåss for sin eksistens. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot det vi mener vi bør vektlegge og jobbe for, både som nasjon, organisasjoner og som enkeltpersoner.

«Alle vet jo at det er mye vi er avhengige av - det er vel ikke noe nytt», vil mange tenke. Og det er selvsagt helt rett. Men i en fragmentert tid der informasjonsstrømmen er overveldende og man ikke vet hva som er in før det er ut igjen, er det av betydning å stoppe opp, tenke etter og uttale selvfølgelighetene. For ikke å miste oss selv av syne, må vi trekke fram «det alle vet» og konstatere at vi fremdeles er enige. Det er dette avhengighetserklæringen gjør. Den fjerner avhengighetsbegrepet fra negative assosiasjoner og en nedvurdert egenskap og framhever det den danske filosof og teolog Knud E. Løgstrup peker på, nemlig menneskers avhengighet av hverandre. «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.» Mennesker er skapt til felleskap med andre. Denne avhengigheten kan brukes til å krenke andre gjennom overgrep og maktmisbruk, men det er samtidig i møte med hverandre at vi forstår oss selv og finner vår egen identitet. Tillitsfull kontakt med andre fyller oss med håp og glede, gir nærvær og tilhørighet, egenverd og stolthet. Vår felles oppgave er å skape fellesskap der disse verdiene finnes, og å bekjempe avhengighetens onde muligheter.

PÅ EN DAG da vi ser bakover på det som skjedde for 100 år siden, understreker avhengighetserklæringen også at vi må ha blikket rettet framover - og at vi gjør det med felles verdier. I et slikt perspektiv er det bra at vi kan ta med oss «selvfølgeligheter» som menneskeverd, miljø og ønsket om å bidra til å gjøre verden litt bedre for alle.

Samfunnet vi lever i styres i stor grad av kommersielle hensyn. I en slik situasjon er det viktig å gi armslag for verdier som ser på mennesker som noe annet enn konsumenter. Avhengighetserklæringen bidrar til å se bortenfor det markedsstyrte samfunnet mot viktige verdier som fellesskap, solidaritet og vår avhengighet av hverandre. Den handler om å stå sammen med andre i et gjensidig og likeverdig forhold. Uansett hvor forskjellige vi er, er hvert enkelt menneskes velferd like betydningsfull.

Avhengighetserklæringens budskap forsterkes av den store bredden av organisasjoner som har samlet seg om et felles sett med verdier. De 52 organisasjonene som står bak erklæringen demonstrerer mangfoldet i det frivillige Norge. Til sammen har vi mer enn 7 500 000 medlemmer, og representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen både hva angår aktiviteter, formål, livssyn og mandater. Organisasjonene - den tredje sektor - har en avgjørende betydning for dannelsen og opprettholdelsen av det samfunnet vi lever i. Gjennom et felles løft som Avhengighetserklæringen viser vi den kraften organisasjonene utgjør når de står samlet og klar til å møte et nytt hundreår. Den fastslår med tydelighet og tyngde at vi i et år der vi feirer uavhengigheten er mer avhengige enn noen sinne - både som enkeltmennesker og som nasjon.

AVHENGIGHETSERKLÆRINGENS syv punkter viser essensen av dette:

 Vi er avhengige av moder jord. Alle har vi behov for en levende jord. Vår sårbare klode er avhengig av at hver enkelt tenker gjennom måten vi handler på, slik at jorden holdes fruktbar og i balanse.

 Vi er avhengige av fellesskapet. Alle har vi behov for å være en del av helheten, og høre til i et mangfoldig samfunn bygget på solidaritet og fellesskap. Den enkeltes trygghet avhenger av at det finnes et fellesskap der mange tar ansvar, og der det er tillit og gjensidighet.

 Vi er avhengige av trygghet. Alle har vi behov for en havn. Et trygt og godt hjem, mat på bordet og hjelp når vi blir syke gir oss gode rammer om tilværelsen.

 Vi er avhengige av anerkjennelse. Alle har vi den samme verdi. Vi har behov for å bli møtt med respekt som de vi er, både med våre gode og mindre gode sider. Vi har behov for å gi og få gjennom meningsfylte oppgaver som utfordrer og utvikler oss med de intellektuelle, kunstneriske, etiske og åndelige evner som ligger i alle mennesker.

 Vi er avhengige av beskyttelse. Alle har vi behov for et vern mot overgrep. Det finnes regler som beskytter menneskers verdighet i fred og i krig. Vi er alle avhengige av at disse reglene følges.

 Vi er avhengige av ytring. Alle har vi behov for å ytre oss. Gjennom utfoldelse, lek og ytringer kan vi beholde nysgjerrigheten, undringen og utvikle vår forståelse og evne til toleranse. Natur, kultur, gudstro og livssyn er med på å åpne våre sanser og sette våre liv i en større sammenheng.

 Vi er avhengige av tid. Alle har vi behov for stillhet, ro og ettertanke for å kunne hvile og ta de beste valgene for oss selv og samfunnet. For å kunne vise hverandre hjerterom og medmenneskelighet trenger vi tid.

 Vi er avhengige av hverandre og alle har vi behov for kjærlighet. Omsorg og verdier som gir oss og samfunnet retning. Det gir håp for de store utfordringene vi står overfor, og trygghet om at sammen kan vi få det til og inspirasjon til den handling vi hver for oss og sammen må ta ansvar for.