Ubehag og velbehag

Maria Mena (22) tar nye musikalske skritt på sin fjerde plate, men den hjerteskjærende ærligheten er stadig den samme.

CD: Maria Mena fortsetter å synge om sin barndom, foreldrenes skilsmisse og sitt liv for øvrig, med en ærlighet og personlig brodd som er like modig som den er ubehagelig.

Slik har det i grunnen vært siden hun debuterte med «My Lullaby»-singelen for snart sju år siden.

Og man kan selvsagt innvende at Mena - hun er like etablert som hun fortsatt er ung og lovende i en alder av 22 år - kanskje burde bli ferdig med å grave i denne tematiske åren nå, før hennes foreldreforakt og stadige referanser til den vonde skilsmissen blir en klisjé i hennes musikk.

Men det skal hun ha: hun tillater seg stadig å vokse opp i all offentlighet og derfor tilføre sine issues (spiseproblemer, usikkerhet, kjærester), nye tilnærminger, mer modne og ofte råere perspektiver fra gang til gang.

Slik representerer «Cause And Effect» både gjenkjennelighet og utvikling, tematisk konsekventhet og samtidig et større, mer vågalt skritt ikke bare tekstforfatteren, men også sangeren og musikeren Maria Mena.

Produsentbytte

Musikalsk er dette hennes mest utfordrende til nå. Den faste produsenten Arvid Solvang er for første gang byttet ut. Riktignok ikke med noen mer ellevill skikkelse enn Solvangs av-og-til-samarbeidspartner Martin Sjølie (mannen bak Tone Damli Aaberges «The Bliss Song»), men det er et bytte som umiddelbart kan høres.

Der Solvang gjerne safet arrangementsmessig, tonet ned band og effekter og lot Menas stemme få maksimal oppmerksomhet i lydbildet, gir Sjølie henne mer lyd å jobbe med - og mot.

Ubehag og velbehag

«Cause And Effect» tar plass i en litt mer kunstferdig musikalsk poptradisjon, et sted hvor Tori Amos’ dramaturgisk bevisste pianoangst får besøk av tidlig Alanis Morissette, men der nivået av melodisk og instrumental sofistikasjon (elsket og forhatt schmalz-verktøy som strykere og barnekor inkludert) aldri står i veien for et drivende poprefreng.

Her er Maria Mena nifst treffsikker, evig balanserende på popmusikkens knivsegg mellom det banale og det bergtakende, mellom det selvsagte og det overrumplende.

Strevende

Når hun gjør det litt vanskeligere for seg selv i arrangementer og ambisjoner, går hun også av og til i fella med å bli for pompøs og pretensiøs for sitt eget beste. Da blir hun også, paradoksalt nok, en litt vanligere og mer tradisjonelt strevende artist - på godt og vondt.

Noe av attraksjonen ved popartisten Maria Mena har vært hennes spesielle evne til å løfte enkel, nesten minimalistisk låtskriverpop opp på de øvre hyller i kraft av en særpreget stemme og bøtter av personlighet.

Det er en kunst hun i glimt (singelen «Belly Up» er en klasselåt) fortsatt viser at hun behersker på «Cause And Effect».

Og det er en kunst som hun ikke får lov til å vokse ifra.

TREFFSIKKER: Musikalsk er «Cause And Effect» Maria Menas mest utfordrende plate til nå. Produsentbyttet kan høres. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM
TREFFSIKKER: Musikalsk er «Cause And Effect» Maria Menas mest utfordrende plate til nå. Produsentbyttet kan høres. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM Vis mer