SKUMMELT GOD: Den tyske advokaten Ferdinand von Schirach viser med sin bok nummer to at han er en forfatter i særklasse. Sjelden blir paradoksene i vårt rettssystem bedre framstilt. Foto: GYLDENDAL
SKUMMELT GOD: Den tyske advokaten Ferdinand von Schirach viser med sin bok nummer to at han er en forfatter i særklasse. Sjelden blir paradoksene i vårt rettssystem bedre framstilt. Foto: GYLDENDALVis mer

Ubehagelig aktuelle krimnoveller om djevelens advokat

Suveren krimkunst av Tysklands fremste forsvarsadvokat.

ANMELDELSE: «Forsvar er kamp, kamp for tiltaltes rettigheter» heter det i «Forsvarsadvokatens lille bok». Det er den jeg-personen i novellen «Folkefest» følger, da han som nyutdannet advokat får sin første sak. Det er en stor sak. En liten by feirer seg selv, og byens amatørorkester spiller. En ung serveringsdame, 17 år og nyforelsket, skal servere dem øl bak scenen. Hun glir og faller. Hun mister ølglassene som gjør t-skjorta vår og gjennomsiktig. De åtte musikerne blir tause.

Kort etter ligger jenta under scenen, skyflet ned under en løs planke; «naken i søla, våt av blod, våt av urin, våt av sperma.»

En av musikerne ringer politiet, anonymt, og melder om saken.  

Ubrukelige spor
Den unge advokaten skal forsvare de åtte gode samfunnsborgerne og familiefedrene. Han bruker sin lille bok, og anbefaler dem å være tause. De åtte er skyldige, men hver og en av dem kan også være den ene uskyldige som ringte politiet. I en straffesak behøver ingen bevise sin skyld. Jentas uttalelser er usammenhengende, mennene hadde vært utkledd, hun gjenkjenner dem ikke ved konfrontasjon. DNA-sporene har ligget for lenge i politibilen og er ubrukelige.  

De åtte blir frikjent, og «fortsatte å betale sin skatt og nedbetale sine lån, de sendte sine barn på skolen og ingen snakket mer om saken». Den unge advokaten mister sin uskyld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klok, ikke rettferdig
Dette er den første av de elleve novellene i Ferdinand von Schirachs «Skyld». Han regnes som en av Tysklands mest profilerte forsvarsadvokater. «Skyld» er hans andre novellesamling. Den første het «Forbrytelser» (2011). Som titlene tilsier handler de begge om forholdet mellom forbrytelser, skyld og soning, mellom jus og rettferdighet.  

«Vår straffelov er over 130 år gammel. Det er en klok lov», heter det et sted.

Men det er ikke nødvendigvis en rettferdig lov. For hva med kvinnen som har blitt mishandlet av sin sadistiske ektemann gjennom ti år. En ektemann som nå lover at datteren også skal få gjennomgå. Morgenen etter blir han funnet død, drept med en gjenstand mens han sov. Drepte kvinnen i selvforsvar? Mannen sov jo, hun var ikke truet. Er det forsettlig? Hun mente jo å drepe.  

Overraskende
Samtlige av disse novellene har en overraskende vri mot slutten, som også gjør det til god krim.

Ubehagelig aktuelle krimnoveller om djevelens advokat

Det er suveren krim. Krimkunst vil jeg si.

Ikke kun fordi von Schirach dissekerer loven, og nærmest går til bunns i moralske problemstillinger. Men også fordi det er så suverent godt skrevet. Akkurat her skiller von Schirach seg ut. For det er ikke uvanlig at journalister, advokater og korrupsjonsjegere for den del, setter seg til med krim. De klarer ofte å snekre sammen et plott, men de færreste kan skrive. Det kan von Schirach. Språket er rent, tilknappet og presist. Selvsagt også takket være oversetteren Sverre Dahl.  

Fra virkeligheten
Jeg-personen i samtlige noveller er forsvarsadvokat, og i den siste novellen tar forfatteren en Knausgård og bruker sitt eget navn.

Det er derfor grunn til å anta at fortellingene er hentet fra virkeligheten. Det er skremmende. Som i «Anatomi», om sadisten som lenge har forfulgt en jente, og som nå har bestemt seg for å drepe henne: «Disseksjonsutstyret hadde vært dyrt, men det var fullstendig, inkludert beinsaks, hodeskallespalter, bruskkniv og hodesonder. Han hadde bestilt det på Internett. (...) Han hadde tegnet inn linjene han ville skjære. Med svarte ubrutte streker, som i anatomiatlaset.»  

Også her er det en vri mot slutten som vender på hele saken. I likhet med fortellingen om polakken som blir stoppet i tollen med en koffert der det ligger et fotografi. Det viser seksten lik. «De var nakne, og opp fra magen deres raget den grove spissen på en trepåle.» Mannen blir satt i varetekt, men har han egentlig gjort noe ulovlig? Transport av likfotos fra en fargekopimaskin? Og selv om det skulle ha vært ekte lik, er det ikke forbudt å ha bilder av dem. Mannen er uskyldig etter loven.  

Forbudte tanker
Denne boka er aktuell for oss. Ubehagelig aktuell. Det er umulig ikke å tenke på ABBs tilsynelatende tilfredse ansikt der han sitter mellom sine to forsvarsadvokater.

De gjør jobben sin. De kjemper for hans rettigheter. Også han har krav på rettferdighet. Men hva er nå det?  Det er vel ikke bare jeg som tenker at han hadde fortjent et middelaldersk mørkt fangehull på vann og brød. Eller til og med en løkke rundt halsen.  

Dette er forbudte tanker i en rettstat. Det betyr jus etter hevn. Sånn er ikke loven. Loven er tvert om slik at ABB til og med kan bli erklært strafferettslig utilregnelig. Noe som i praksis betyr at han er - nettopp - uten «Skyld».