Ubehagelig sannhet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KLIMA: Adm. dir. i Norges Rederiforbund, Marianne Lie, svarer saklig og bekreftende på mitt innlegg om klimakrisens «bakmenn»: Som en ledende skipsfartsnasjon har Norge tyngde, og dermed mulighet til å gjøre noe i kampen mot klimakrisen. Og det er oppløftende å se at rederinæringen er opptatt av dette. Mitt innlegg var da heller ikke rettet mot rederne, men mot norske politikere og andre opinionsdannere, som i stedet for å snakke om de områdene der Norge virkelig kan gjøre forskjell (som CO{-2}-produsenter og -langere), fokuserer kun på våre egne utslipp. Og attpåtil på løsninger som vil ha tvilsom effekt, som biodrivstoff og kvotehandel, den moderne form for avlat.

At Norge er en av klimakrisens viktigste bakmenn, er et banalt faktum, men likevel noe som ingen medier, politikere – eller miljøvernere – har snakket høyt om. Er sannheten for ubehagelig? Er vi redd for å måtte ofre vår levestandard – den høyeste i verden – på klimakrisens alter? La oss heller fremstå som verdens klimahelter ved å montere noen renseanlegg og tilby Kina de samme.

Poenget er at dette er en avsporing: Mens våre egne utslipp representerer en liten promille globalt, er de utslipp vi forårsaker, med vår olje og skipstrafikk, en vesentlig del av problemet. Og vi kan gjøre noe med dette: Som Lie bekrefter, har Norge tyngde nok til å være pådriver for en mer klimavennlig skipsfart. Et «månelandingsprogram» for en klimavennlig og framtidsrettet skipsfart (som i dag slipper ut mer klimagasser enn hele Afrika) vil ha mye større potensial enn å montere renseanlegg på noen norske gasskraftverk, som man ikke vet om andre land vil være interessert i. Problemet er bare at rensetiltak vil ta tid, mens skipstrafikken øker raskt – med hele 72 % fram mot 2020. Og framtredende klimaforskere mener vi må handle nå, innen de neste 10-20 åra, for å unngå at klimautviklingen setter i gang for mange selvforsterkende prosesser og løper løpsk.

Vi kan ikke stanse skipstrafikken, men det vi kunne gjort – om vi mener noe med klimapratet – er å bremse tempoet i oljeutvinningen. Oljen kan godt bli dyrere, det ville føre til mindre forbruk og mer satsing på alternative energier, uten at vi ville tape så mye. Men dette er det ingen politikere som snakker om. Selv miljøvernorganisasjonene holder kjeft om dette – som ville hatt mye større effekt enn de småtingene de bruker tid på nå.

Det er uansett positivt at undertegnede og Rederiforbundet er enige i at Norge bør gjøre en innsats der hvor vår innsats vil monne. Å sortere søppel og rense gasskraftverk er en selvfølge, men vi kan og bør gjøre mye mer enn det. Vi har tjent store penger på å være klimakrisens bakmenn, la oss bruke vår rikdom på å gå foran i en virkelig omlegging av energiproduksjon og transport (da snakker vi om noe mer enn tvilsomt biodrivstoff). Og til forberede oss på en verden der ressursforbruket er tilpasset miljøets og klimasystemenes bæreevne, ikke utdaterte dogmer om den globale frihandelens velsignelser. Men la oss først erkjenne vår rolle som fyrbøtere for den globale oppvarmingen.

«La oss erkjenne vår rolle som fyrbøtere for den

globale oppvarmingen.»

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer