DELINGSØKONOMI: Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, provoserte taxinæringen da hun ble intervjuet i en Uber. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DELINGSØKONOMI: Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, provoserte taxinæringen da hun ble intervjuet i en Uber. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Uber-kapitalisme

Er delingsøkonomien et sosialistisk paradis eller kapitalismen på sitt verste?

Kommentar

Delingsøkonomien har for alvor nådd beslutningstakernes oppmerksomhet.

Ett av nyttårsforsettene til finansminister Siv Jensen er å finne ut hvordan hun skal forholde seg til taxitjenesten Uber og hotelltjenesten Airbnb. Og på torsdag skal NHO blant annet diskutere delingsøkonomien på årskonferansen. Det er på høy tid.

Vi er nødt til å benytte oss av de enorme mulighetene som nettet gir til å dele tjenester og varer mellom oss, på en måte som sikrer rettferdige konkurransevilkår, samt arbeidstakerne og forbrukernes rettigheter.

Delingsøkonomien går i korte trekk ut på å lage markeder for å dele ting mellom oss. Du har en drill du ikke bruker, mens jeg trenger en drill jeg ikke har. Framfor å gå til naboen kan du nå gå på nettet og dermed øke nabolagets rekkevidde. Legg til penger, så økes i tillegg villigheten til å «låne ut» tingene til fremmede.

Med andre ord: Kapitalismen inntar enda en sfære. Men det betyr også en bedre utnytting av ressursene, mindre forbruk, flere inntektsmuligheter og et tettere fellesskap mellom folk.

I praksis har likevel ikke utleie av drill og andre eiendeler tatt av, slik mange trodde for fem år siden. Det har imidlertid Uber og Airbnb, som tjener sine penger på å forene de som vil bli kjørt eller bo et annet sted for en periode, med dem som vil kjøre eller leie ut leiligheten sin, ved hjelp av internett og smarttelefonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men grunnet trusselen mot hotell- og taxinæringen har selskapene fått trøbbel med myndighetene i flere land.

Selv mener de at de bare muliggjør at folk får disponere tingene de eier. Næringene mener derimot selskapene konkurrerer på urettferdige vilkår.

Her til lands behandler politiet Uber som pirattaxier og foretok sin første avskilting av en Uber-sjåfør i oktober. Tingretten mente imidlertid at sjåføren ikke brøt loven. Den rettslige situasjon er nå uklar.

Til tross for dette er selskapene godt etablert i land verden over. Airbnb har organisert over 50 millioner overnattinger siden oppstarten i november 2008 og er til stede i 190 land. Uber er verdsatt til over 500 milliarder kroner og truer allerede taxinæringen i 67 land.

Det er tre måter å møte denne utviklingen på. Stikke hodet i sanden og håpe at det ordner seg. Det kan vi ikke gjøre lenger. Slå hardt ned på de nye selskapene. Eller forsøke å regulere de nye tjenestene. Den siste veien er den mest appellerende.

Både Uber og Airbnb leverer på mange måter bedre og billigere tjenester enn deres etablerte konkurrenter. Og flere tilbydere vil bare presse seg fram. Å forby disse er ingen bærekraftig løsning.

Vi er imidlertid nødt til å sørge for at tjenestene skattlegges og at forbrukernes rettigheter avklares. Det er høyst uklart hvilke rettigheter en har som leietaker via Airbnb. Airbnb må underlegges restriksjoner som sikrer gjestenes sikkerhet, uten at selskapet kveles av reguleringene.

Også selskapenes markedsmakt må under lupen. Disse er ikke bare selskaper, men plattformer med nettverkseffekter, som gir opphav til monopoldannelser.

Den største usikkerheten handler likevel om arbeidstakerne. LO-leder Gerd Kristiansen har advart mot delingsøkonomien. Hun frykter et «løsarbeidersamfunn». Det kan virke alarmistisk, men det er grunn til å ta skepsisen på alvor.

Uber vil trolig ikke være den største trusselen. Taxinæringen er ikke noe å skryte av. Og en studie utført av økonomen Alan Krueger fant at utbredelsen av Uber har vært en netto positiv utvikling både for arbeidstakere og forbrukere.

Men det er grunn til uro for arbeidstakernes situasjon i delingsøkonomien.

Det er nå vanlig å ha anbudskonkurranser på internett hvor hundrevis av individuelle tilbydere deltar med ferdige produkter, hvor bare en får oppdraget. Noen oppdrag her og der, kan gi flere en fin biinntekt, men hvis det erstatter relativt sikre jobber kan det være et kostbart bytte.

Trenden med 0-timerskontrakter, som har vært mye omdiskutert i Storbritannia, er ingen ønskelig utvikling for det norske arbeidsmarkedet. Mange av de nye jobbene velter risikoen fra arbeidsgiver og statlige forsikringsordninger over på arbeidstaker.

På den annen side gjør delingsøkonomien det også mulig for mange å bruke noe av sin restarbeidsevne. Altfor mange delvis uføre står i dag helt utenfor arbeidslivet. Å kunne leie ut et rom i huset eller kjøre noen timer Uber, kan være en fin biinntekt.

Digitaliseringen er kommet for å bli. Hvordan vi best utnytter den, og hvordan vi tilpasser økonomien og sikkerhetsnettet, er imidlertid en krevende oppgave.

Det er derfor grunn til å håpe at regjeringa følger opp NHO-konferansen med å opprette en bredt sammensatt NOU, slik Abelia-leder Håkon Haugli har tatt til orde for i Aftenposten.