Ubrukelig undersøkelse

Dagbladet hadde 02.06.06 på sin førsteside teksten «Så mye vin er bra for hjertet». Dette er bare en av en lang rekke liknende oppslag som forteller om alkohols positive egenskaper. Nå er Dagbladet igjen på banen med sin førsteside 16.06.08 med teksten «Nå kan du drikke mer». Er det riktig det Dagbadet hevder? Jeg vil i denne kronikken se på hva vi vet og ikke vet om alkoholens effekt på folks helse.

Undersøkelsen det vises til i siste oppslag er publisert i American Journal of Medicine. Det er en såkalt epidemiologisk observasjonsundersøkelse hvor de har sett på forekomsten av sykdom i 3 ulike grupper: avholds, moderat bruk og større bruk av alkohol. Denne type undersøkelse kan aldri bevise noe som helst. Problemet med slike undersøkelser er at de 3 gruppene kan være ulike m.t.p. mange andre ting som kan påvirke sykdom/død (røyking, kosthold, aktivitet mm.). Dette justerer man for med statistiske metoder, men likevel kan konklusjonen være helt feil.

Et kjent eksempel fra medisinens verden er kvinners bruk av østrogen. En rekke observasjonsundersøkelser fra ulike deler av verden har vist at kvinner som bruker østrogen får mindre hjertesykdom enn kvinner som ikke bruker det. Dette har gjort at mange leger har gitt dette til sine kvinnelige pasienter og mange kvinner har bedt om å få det av sin lege. Er dette god medisin? For å finne ut av slikt bruker medisinsk vitenskap det som kalles «randomisert kontrollert studie» (RKS). Da ble det samlet en stor gruppe kvinner som ved loddtrekning ble delt i to grupper. Gruppene var like m.t.p. røyking og en rekke andre faktorer som vi vet har betydning på sykdom/død. Kun bruk eller ikke bruk av østrogen var det som skilte dem, halvparten fikk østrogen og de andre «narreøstrogen». Konklusjonen ble det motsatte av hva observasjonsundersøkelsene hadde vist. Bruk av østrogen økte faren for hjertesykdom. Forklaringen er at østrogenbrukende kvinner lever sunnere: de røyker mindre, trener mer og spiser sunnere kost. Den statistiske justeringen til tross, observasjonsundersøkelsen hadde lurt oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva så med alkohol? Hva vet vi om alkohols effekt på helsa? Vi har lenge kjent til den såkalte J-kurven. Denne viser at moderatbrukere av alkohol har lavest dødelighet, mens avholdsfolk og personer med høyere forbruk har høyere dødelighet. Men hva slags type data ligger bak denne J-kurven? Jo det er utelukkende en rekke med observasjonsundersøkelser. Og jeg minner om: slike undersøkelser kan aldri bevise noe som helst. I så måte bringer den siste studien ikke noe nytt med seg. For å finne svar på om moderat bruk er bedre enn avhold må vi gjøre en RKS. En slik studie er aldri gjort. Dermed kan vi ikke besvare spørsmålet. Kanskje ville svaret blitt det samme som i østrogenstudien, motsatt av det vi trodde. Vi kan si mye om hvorfor j-formen på kurven eksisterer i observasjonsundersøkelsene. Blant ikke-brukerne er det kanskje flere tidligere storforbrukere / alkoholikere. En stor dansk undersøkelse viste at j-formen på kurven forsvant da eksdrikkerne ble ekskludert. Videre vet vi at ikke-brukerne sammenliknet med moderat-brukerne er mindre fysisk aktive, har mer overvekt, har høyere blodtrykk, mer diabetes og er i generelt dårligere helsetilstand. Dette er sannsynligvis forklaringen på at ikke-brukerne har økt sykdom/dødelighet. Statistisk justering til tross, vi har blitt lurt før.

Jeg er alvorlig bekymret for alle de førstesider som bringer «det glade budskap om alkohol». Min bakgrunn som lege ved medisinske avdelinger siste 14 år har vist meg mange av skyggesidene ved overforbruk av alkohol. Ca. hver 4. pasient i medisinske avdelinger har en bruk av alkohol som er i grenseland for helseskade (14 enheter/uke for kvinner, 21 for menn) eller større enn dette. 10% av dem som drikker alkohol i Norge (87% av voksne drikker) drikker 50% av totalt konsumet, de resterende 90% drikker den andre halvparten. Når førstesider som den i Dagbladet kommer, er det reell fare for økt konsum hos mange. De som tidligere drakk mer enn det Dagbladet anbefaler, drikker neppe mindre etter oppslaget. Økt gjennomsnittsbruk av alkohol øker antall misbrukere. Det er alkoholforskerne i Norge enige om, men ikke alle brukere og politikere vil ta det inn over seg. En bekymring med slike oppslag er hva den enkelte som drikker utsetter sin helse for, med økt risiko for angst, depresjon, leversykdom, ulykker og problemer i forhold til jobb mm. Likevel er jeg mest bekymret for hva det gjør med barn og øvrig familie til den som drikker for mye, de uskyldige ofrene. I mitt arbeid for å hjelpe sykelig overvektige møter jeg mange som har vært utsatt for omsorgssvikt eller vold p.g.a. foreldre med alkoholisme. Psykiatriske avdelinger kan sikkert berette om mange andre seinskader av voksnes alkoholbruk. Jeg pleier å si det slik: barn tar tidligere skade av mors/fars alkoholbruk enn levra til mor/far.

Jeg håper Dagbladet og andre aviser heretter blir mer kritiske i sin journalistikk. De vet kanskje ikke forskjellen på observasjonsundersøkelse og RKS, men alle leger bør vite forskjellen. Det er Dagbladets ansvar å knytte til seg god ekspertise på alkohol. Jeg synes det er svært beklagelig at pensjonert overlege ved Rikshospitalet Kolbjørn Forfang blir brukt som et «alibi» i oppslaget 16. juni. Vi vet mye om alkohols skadelige effekter. Vi vet fremdeles svært lite om positive effekter, selv ved hjertesykdom. For å unngå skadevirkninger er anbefalingene fra norske helsemyndigheter med alkoholekspertisen i ryggen at kvinner ikke bør drikke mer enn 10g og menn ikke mer enn 20g alkohol pr. dag. Dette tilsvarer 2/3 glass vin for kvinner og 4/3 glass vin for menn, altså max et lite glass for kvinner pr. dag og et drøyt glass for menn. Med disse nødvendige presiseringer ønskes en god sommer for store og små.