MINISTER: Kulturminister Linda Hofstad Helleland oppfordres til å bruke kulturen til integrering. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
MINISTER: Kulturminister Linda Hofstad Helleland oppfordres til å bruke kulturen til integrering. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Ubrukt nøkkel til integrering

Kulturministeren sier hun har nøkkelen til den gode hverdagsintegreringen.. Så hvorfor bruker hun den ikke?

Meninger

Gjennom årene med rødgrønt styre ble vi ofte beskyldt for å ha et instrumentelt forhold til kunst og kultur. Høyresiden gjentok sitt budskap om kulturens egenverdi og avviste konsekvent vår påstand om at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Da Linda Hofstad Helleland overtok som kulturminister i desember i fjor, ba hun om tid før hun skulle komme med sine planer for norsk kulturpolitikk, men én ting var hun klar på allerede fra starten av: Kulturen skulle spille en hovedrolle i vårt møte med flyktningestrømmen.

To måneder har gått, og i Dagbladet 8. februar forsikrer Helleland oss igjen om at hun skal «redde flyktningene». Inngangen til det norske samfunnet går gjennom kultur og idrett, kan hun fortelle. Vi slutter oss til innsikten og er glade for at kulturministeren klarer å ha to tanker i hodet samtidig: Kulturen har en egenverdi, alle fortjener å ha gode kulturopplevelser, men virker samtidig positivt på andre samfunnsprosesser. Men der slutter også vår begeistring. For integreringen har ikke tid til å vente på at Helleland skal finne ut hvordan hun bruker nøkkelen sin.

Sammen med Sylvi Listhaug skal kulturministeren ut på tur for å se gode eksempler på hverdagsintegrering i lokalsamfunnene — der frivillige både i kulturlivet og idretten gjør en kjempeinnsats. La oss komme med følgende tips som en hjelp til å få fortgang i planene:

1. Støtt frivilligheten. Regjeringen har allerede bedt frivillige organisasjoner om å bidra gjennom å inkludere flyktninger og asylsøkere i aktiviteter i deres nye lokalmiljø. Det er bra. Men med oppfordringen må det følge penger. Å følge opp et rekordstort antall frivillige og flyktninger på en god måte er et stort løft, og dette løftet kan ikke frivilligheten ta alene. Frivillighet er ikke gratis, slik mange liker å tro. Statsråden og regjeringen må lytte til organisasjonene, fjerne hindre for aktivitet og bidra til at økonomiske bekymringer ikke tar overhånd. Det var årsaken til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet foreslo å styrke bidraget til frivillig innsats med bortimot 400 millioner kroner. Vi ville også styrke Momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner med 100 millioner kroner.
Regjeringen prioriterer heller skattekutt.

2. Bygg idrettsanlegg: Idrettslag over hele landet driver hurtigintegrering ved å inkludere barn og unge i lek og fysisk aktivitet. Idretten trenger anlegg og utstyr for å kunne inkludere flere. Det er et gedigent behov for opprusting av idrettsanlegg over hele landet. I Oslo, landets hovedstad, tar man i mot mange flyktninger, samtidig som byen mangler enormt mange idrettsanlegg. Arbeiderpartiet foreslo 200 millioner til flere anlegg i statsbudsjettet. Igjen nedstemt av regjeringen. I tillegg vil vi at momskompensasjonsordningen for bygging av slike anlegg skal endres, slik at alle anlegg får, uten å måtte leve med usikkerhet hele høsten fordi potten går tom. Det vil ikke regjeringen.

3. Sats på kulturen: Vårt forslag om å bruke 350 millioner mer til kulturtiltak over hele landet ble også nedstemt av regjeringspartiene, som mente kulturdebatten handlet for mye om penger.  Kjære statsråd, for 350 millioner mer ville vi fått mer aktivitet, bedre tilgjengelighet, deltakelse og mer liv og røre i alle deler av norsk kultur. Det er akkurat det vi trenger nå. Kulturen er ikke avkobling, den er tilkobling. Den skaper engasjement og binder folk sammen, på tvers av kulturer, språk og opprinnelsesland.

Om regjeringen var opptatt av frivillighetens, idrettens og kulturens muligheter til å bidra i arbeidet med å ta imot flyktningene som kommer til landet, ville det ikke vært unaturlig at våre forslag også hadde fått regjeringspartienes støtte. Men slik ble det altså ikke.
Til nå har regjeringen i stedet svekket fellesarenaer gjennom kutt i brede kulturtilbud og en manglende vilje til å gjøre noe med behovet for idrettsarenaer. Med det mister vi en unik sjanse til å inkludere de nyankomne: Dersom asylsøkerne blir sittende isolert på mottakene, blir også integreringen satt på vent. Akkurat som for deg og meg er det gjennom våre egne og barnas aktiviteter at vi blir kjent med andre og blir en del av lokalmiljøet.

Både frivilligheten, idretten og kulturen ligger på Hellelands bord. Men å bidra til integrering krever mer enn å snakke pent i festtaler og erklæringer. Foreløpig har ikke integreringsminister Sylvi Listhaug bidratt mye til en god integrering, og vi håper kulturministerens utspill er et varsel om en endret kurs for den blåblå regjeringen. Da må festtalen reflekteres i høstens statsbudsjett. Det er på tide at kulturministeren tar nøkkelen i egen hånd og låser opp for et inkluderende fellesskap. Det haster.