TYRKIA: Et folkemord er en overlagt og systematisk ødeleggelse av en etnisk, religiøs eller nasjonal gruppe. Regjeringen mener den fordømmer alle menneskerettighetsovergrep, men har samtidig vondt for å kalle folkemordet på kanskje så mange som 1,5 millioner armenere i det ottomanske Tyrkia for nettopp det. Hvorfor?

Statssekretær Elisabeth Walaas i UD ga forleden svaret: «vi er opptatt av at dette er noe som skjedde for lang tid siden, og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i spørsmålet». Historien kan trygt overlates til historikerne, vi andre tar oss av en ansvarlig realpolitikk og strategiske interesser, er i grunnen UDs budskap. Om det bare var så enkelt. Det er det ikke.

Det et sivilisatorisk gode og fremskritt at stadig flere ugjerninger kalles for hva de er, faktisk og rettslig. Folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, tortur, tvungen forsvinning, osv har fått folkerettslige definisjoner som en forutsetning for kriminalisering. Kriminaliseringen skal lette bekjempelsen av ugjerningene. Politisk "hensiktsmessighet" undergraver disse anstrengelsene.