UDI versus FN

I ET INNLEGG

6. mai skriver UDIs direktør Trygve G. Nordby at kronikken «En skam»(Dagbladet, 3. mai) inneholdt en «rekke feilaktige påstander» om UDIs behandling av tsjetsjenske asylsøkere. Nordby presiserer at UDI ikke vil sende tsjetsjenere tilbake til Tsjetsjenia, men til «øvrige deler av Russland». Dette høres tilforlatelig ut, men problemet er at tsjetsjenere diskrimineres på boligmarkedet, i forbindelse med bosetningstillatelse, skole og helsetjenester, at de forfølges av politi og andre myndigheter, samt at de blir angrepet av ekstreme nasjonalistiske grupper. Diskriminering av tsjetsjenere er dokumentert av en rekke FN-organisasjoner, samt av de store menneskerettighetsorganisasjonene og mediene. Konsekvensen er at returnerte tsjetsjenere tvinges tilbake til krigssonen i Tsjetsjenia.

Nordby hevder at UDI bruker «menneskerettighetsorganisasjoner som kilder», men i så fall har direktoratet gjort dette på samme måte som fanden leser bibelen. Det er riktig at vi har hatt mange møter med UDI og oversendt en mengde materiale, men våre konklusjoner og anbefalinger får overhodet ingen gjenklang. Tilfellene der vi har dokumentert at returnerte tsjetsjenere har blitt kidnappet og torturert i Tsjetsjenia, er ikke nevnt i UDIs bakgrunnsmateriale.

NORDBY HEVDER

også at «tsjetsjenske internflyktninger» er blant UDIs kilder. Men i UDIs egne utredningsrapporter står det vitterlig at: «En åpenbar svakhet ved spekteret av møtepartnere i Nord-Kaukasus, er det faktum at delegasjonen ikke fikk møte noen interesseorganisasjoner, talsmenn eller lignende for etniske tsjetsjenere på de stedene som ble besøkt.» Man kan lure på hvem som kommer med de «feilaktige påstandene» - UDI eller UDI?

Nordby hevder at anbefalingene til FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) vedrørende tsjetsjenere er foreldete og ikke kan tillegges vekt. Dette er en grov tilsnikelse. I en e-post til Flyktningerådet 27. april bekrefter UNHCR at deres posisjon i forhold til tsjetsjenerne står fast. Hvis Nordby mener at «UDI må basere sine beslutninger på de mest oppdaterte landfaglige og asylrettslige rapporteringer som foreligger», slik han skriver, kan han ikke avfeie UNHCR når FNs konklusjoner ikke passer.

Nordby innrømmer dessuten at UDI «ikke følger UNHCRs anbefalinger til punkt og prikke», og setter dermed ord på en utvikling der norske utlendingsmyndigheter beveger seg vekk fra FN og Flyktningekonvensjonens forpliktelser. Dette innebærer et brudd med en hovednorm for norsk asylpolitikk. Er det en slik asylpolitikk Stortinget og regjeringen ønsker seg?

«EN SKAM»

er et sterkt uttrykk. Det er ikke vanlig språkbruk fra menneskerettsorganisasjonenes side. Men når det eneste avviket fra Norges generelt paralyserte holdning til den menneskerettslige katastrofen i Tsjetsjenia er å kaste krigsflyktningene ut av landet når det blir for mange av dem - da er det vanskelig å finne noe annet ord.