Utlendingsdirektoratet bestiller hvert år flere forskningsrapporter for å identifisere områder vi kan forbedre saksbehandlingen på. I juni kom Institutt for samfunnsforskning med en rapport om rettssikkerhet og kontroll når vi kaller tilbake tillatelser som er gitt på feilaktig grunnlag.

Maria Sterri Fjell i Jussformidlingen har rett når hun i Dagbladet tirsdag skriver at ISF-forskerne identifiserte vedtak som bare ble begrunnet med funn i sosiale medier (rapporten er tilgjengelig på UDIs nettsider). Og slik skal det ikke være.

For at UDI skal vurdere tilbakekall av tillatelse, må det foreligge informasjon som tyder på at personen ga uriktige opplysninger i forbindelse med sin asylsøknad. Dette kan være fra tips eller funn i åpent tilgjengelige kilder på nettet.

Hvis UDI mistenker at en person har gitt uriktige opplysninger, vil vedkommende bli forhåndsvarslet og få mulighet til å uttale seg om dette.

Politiet eller UDI kaller også ofte inn personen til en samtale, slik at de får muligheten til å forklare seg muntlig rundt de funnene som er gjort, før vi fatter et vedtak. Deres forklaring om funnene i sosiale medier, vil være et viktig moment når vi vurderer saken. Når en person er forhåndsvarslet om tilbakekall av oppholdstillatelse, har vedkommende rett til fri bistand fra advokat.