EN AV 5300: I fjor kom 5300 enslige asylsøkere til Norge og oppga at de var mindreårige. Drøyt 3400 av dem var afghanere  Foto: Dan P. Neegaard / NTB Scanpix
EN AV 5300: I fjor kom 5300 enslige asylsøkere til Norge og oppga at de var mindreårige. Drøyt 3400 av dem var afghanere  Foto: Dan P. Neegaard / NTB ScanpixVis mer

UDI vurderer alle relevante aspekter

Vi endret vår generelle «enhver-praksis» til at vi vurderer om enslige mindreårige asylsøkere fra disse områdene har et individuelt beskyttelsesbehov.

Meninger

Miljøterapeut Håkon Rian Ueland gir oss et usminket bilde av hvordan mange enslige mindreårige asylsøkere har det i et omsorgssenter. Han håper vi i UDI vet hva vi gjør.

ASS. UDI-DIREKTØR: Birgitte Lange.
ASS. UDI-DIREKTØR: Birgitte Lange. Vis mer

Opplevelsene han beskriver er direkte og viser kompleksiteten i fortellingene til unge gutter som ender opp i Norge. Rian Ueland skriver også at de som jobber der «er ikke idioter» og de vet at guttene har blitt instruert i hvilke historier det lønner seg å fortelle.

I fjor kom 5300 enslige asylsøkere til Norge og oppga at de var mindreårige. Drøyt 3400 av dem var afghanere.

Vi hadde en antakelse om at vår vurdering av sikkerhetssituasjonen i ulike deler av Afghanistan avvek fra andre europeiske land. Derfor foretok UDI en bred gjennomgang av de ulike områdene av Afghanistan. Det ble foretatt en helhetlig vurdering blant annet etter gjennomgang av dommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Vi så at Norge hadde en lavere terskel enn andre europeiske land, EMD-praksis og EUs statusdirektiv for å gi beskyttelse.

Før definerte vi at flere områder hadde en sikkerhetssituasjon som gjorde at enhver fra dette området hadde krav på beskyttelse. Etter gjennomgangen har vi denne våren endret vår generelle «enhver-praksis», til at vi vurderer om enslige mindreårige asylsøkere fra disse områdene har et individuelt beskyttelsesbehov.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI vurderer imidlertid ikke sikkerhetssituasjonen i Afghanistan som bedret.

Når en saksbehandler vurderer en asylsøknad fra en enslig mindreårig, ser hun først om den mindreårige oppfyller kravene til FNs flyktningkonvensjon (utlendingsloven § 28 første ledd bokstav a). Hvis det ikke er tilfelle, vurderes annen flyktningstatus (utlendingsloven § 28 første ledd bokstav b). Skulle den mindreårige heller ikke oppfylle disse kravene, vurderer vi søknaden opp mot humanitære grunner (utlendingsloven § 38) eller om vedkommende skal få begrenset opphold til han fyller 18 år (utlendingsforskriften § 8-8).

Av de asylsøknadene UDI har behandlet første halvår, har 168 mindreårige fått opphold som konvensjonsflyktninger, 156 med annen flyktningstatus, 94 på humanitært grunnlag og 38 har fått begrenset opphold. 18 enslige mindreårige har fått avslag fordi de ikke fyller disse kravene til beskyttelse og vil få forsvarlig omsorg ved retur.

I vurderingen om enslige mindreårige søkere har rett til «annen flyktningstatus», kan sikkerhetssituasjonen på hjemstedet samt søkerens alder ha betydning for om UDI mener søkeren anses som sårbar. Nevnte endring kan være bakgrunnen for at noen færre er blitt vurdert til å fylle disse vilkårene. Konsekvensene er da at flere søkere får opphold enten på humanitært grunnlag eller begrenset til man fyller 18 år. I noen tilfeller blir det avslag der personen kan returneres til omsorgspersoner i hjemlandet.

Hverdagen i Norge er tøff for enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan, men Rian Ueland kan være trygg på at UDIs saksbehandlere vurderer alle relevante aspekter når de behandler asylsøknadene.