Udødeliggjør udødelige celler

Henrietta Lacks' celler vil alltid leve videre i laboratorier verden over. Nå skal filmmaker Charlene Gilbert lage film om Henrietta.

Femte oktober 1951 døde Henrietta Lacks av livmorhalskreft, 31 år gammel. Hun var en fattig afrikansk-amerikaner, datter av tobakksplukkere i Virginia, og normalt ville hennes død snart blitt glemt.

Men slik gikk det ikke. Kreftcellene som tok livet av henne, viste seg å være spesielle. De var de første menneskelige celler oppdaget som formerer seg utenfor kroppen. Formeringen er uendelig og har hjulpet forskere verden over med eksperimenter som før har vært umulige å gjennomføre. Cellene kalles HeLa, oppkalt etter kvinnen de tok livet av.

På grunn av Lacks spesielle kreftceller fikk vi Poliovaksinen. Kanskje vil de en gang gi forskerne løsningen på kreftgåten. I dag er cellene en milliardindustri. De finnes verden over, og er til og med skutt opp i verdensrommet.

Dokumentar

Nå vil Charlene Gilbert lage en dokumentar om Henriettas liv etter døden. Filmen går langt videre enn å fortelle historien om en heltinne.

- Jeg er interessert i det etiske - eller uetiske - forholdet mellom Henrietta Lacks, hennes familie og John Hopkins universitetet, sier Gilbert til Harvard Gazette.

For historien bak hvordan cellene havnet i laboratoriet, er høyaktuell i dagens samfunn. Verken Henrietta eller hennes familie gav universitet tillatelse til å ta ut cellene. Familien fikk ikke vite det før på 70-tallet, og har aldri fått penger for bruken av cellene.

I dag ligger det enorme penger i helseindustrien. Det spørsmålet Gilbert stiller seg er:

- Godtar vi som samfunn kommersialisering av menneskets kropp?

Udødelighet

Et annet spørsmål er udødelighet. Gilbert skjønte at Henriettas historie gir ekko fram til i dag og framover. Den gir henne muligheten til å se på etikk rundt bioteknologi på 50-tallet, i dag og om 20-30 år. Historien om Henriettas liv før og etter døden, er like udødelig som hennes celler.

23 deler

Lacks kropp spiller hovedrollen i filmen. Det gjør den også filmteknisk.

- Det ble klart for meg at filmen som handler om en kropp, også skal ha form som en kropp, sier Gilbert. For å få til det vil hun bygge opp filmen i 23 deler, etter kvinnens 23 kromosomer.

Filmens tittel «Colored Bodies», Fargede kropper, er direkte oversettelse av ordet kromosom. Og Gilbert gleder seg til å lage diskusjon rundt etikk i bioindustrien.

- Det er en viktig historie, og jeg tror den reiser alle mulige spørsmål som nå diskuteres i den offentlige sfære. Den eneste måten å løse disse på er å jobbe med dem, diskuterer dem og kommer opp med et lovverk som reflekterer folks holdninger og balanserer alle involvertes bekymringer. Vi kan ikke bare sitte stille og tro det fikser seg sjøl.