Udramatisk - og fatalt

Seinest i forrige uke, da Manfred Honeck nok en gang kusket Oslo-filharmonikerne fram til topprestasjon, kunne vi notere med tilfredshet hvordan Den Norske Operas myndige nye musikksjef har autoritet også utenfor orkestergrava. I går kom meldingen om at det bare blir karrieren utenfor Den Norske Opera som vi eventuelt får sjanse til å følge videre.

Musikksjefen tar sin dirigentpinne og går, nesten før han har kommet i gang. En og annen opptreden i konsertserien med operaorkestret som Honeck selv har dratt i gang blir det nok, samt Mozarts «Idomeneo» i mars, som prematur avskjedsforestilling for en tiltrengt ankermann på laget.

  • På ett nivå er avgangen udramatisk. Honeck er en musikksjef med ambisjoner, og slo til på Den Norske Operas jobbtilbud som den suverent beste av prøvespillkandidatene fordi han mente at han hadde noe å utrette. Allerede før tiltredelsen, som nøkkelperson i påtroppende operasjef Bjørn Simensens kunstneriske lederteam, varslet han at han ikke var interessert dersom underskuddet mot slutten av Eliassons sjefsperiode vingeklippet visjonene.
  • Nå er neste sesongs planer lagt. Ambisjonen er å få sanert Den Norske Operas gjeld fram til tusenårsskiftet. Prisen for det er å kutte nyproduksjonene på operafronten. Balletten åpner med storsatsing på ny «Pinocchio». Da er det ikke mer penger igjen enn til å kjøpe inn operaproduksjoner annet steds fra, nærmere bestemt Köln og Brussel, med regi, dekor og hele pakka.
  • Simensen holder stand, og venter formodentlig på bedre tider. Honeck går, til mer fristende oppgaver andre steder.

Det kan det selvsagt bli bra forestillinger av. Brussel er for eksempel blant verdens mest spennende operahus. Men for en musikksjef med ønske om å skape og utvikle ensemblets kunstneriske profil, er det ikke noe mer å gjøre. Å fylle inn de få ledige bitene i hva som er igjen av puslespillet trengs det knapt både en Simensen og en Honeck til. Så blir det i hvert fall ikke noen krybbebiting på den fronten.

For Den Norske Opera er situasjonen beklagelig. Nye produksjoner er motoren i ethvert operahus' kunstneriske utvikling, milepælene underveis i en sesong som kan få alle krefter til å strekke seg, noen ganger også til å legge alen til en tiltrengt kunstnerisk vekst.

Men for operaorkestret er Honecks avgang fatal, fordi livlinen kuttes til kraften som var i ferd med å trekke dem opp av den kunstneriske berg-og-dal-bane-tilværelsen som de har fristet siden Antonio Pappano, Operaens forrige musikksjef, sluttet.

Noen ny musikksjef verd navnet får ikke Den Norske Opera på nåværende vilkår. Slik risikerer de å spare seg til kunstnerisk bankerott, fram til årtusen-skifte og nytt hus.