Uengasjerende pjatt

Tamt skuespill i politisk leksjon fra stjernelag.

FILM: Det er nærmest gått sport i å være politisk bevisst i Hollywood – Californias guvernør er tross alt «The Terminator» – og som under og etter Vietnamkrigen er det en stor del av USAs åndselite som føler behov for å vise sin misnøye mot krigen i Irak og republikanernes feilslåtte politikk. Sist ut er Robert Redford. Med seg på laget har han Tom Cruise og Meryl Streep – en trio det skal vanskelig gjøres å overgå hva gjelder filmstjernestatus. Skal man dømme ut ifra bankkonto og CV snakker vi antakelig om «verdens mektigste skuespillere».

Propaganda

«Lions for Lambs» er satt sammen av tre enkeltstående historier som utspilles samtidig. Tom Cruise spiller den republikanske senatoren som har invitert tv-journalisten, spilt av Meryl Streep, til sitt kontor. Robert Redford er professoren som prøver å overtale en av sine studenter til å ta riktige valg i livet. Og Michael Penña og Derek Luke spiller spesialsoldatene i Afghanistan. Historien som fortelles vikler skjebnene inn i hverandre, hele tiden med søkelyset mot krigen og dobbeltspillet, som eksisterer i form av propaganda og skjulte, politiske og økonomiske agendaer.

Filmen er skrevet av Matthew Michael Carnahan, som blant annet står bak den heseblesende actionfilmen «The Kingdom». Men heller ikke «Lions for Lambs» imponerer. Mest overraskende er det at skuespillet både føles tamt og lite troverdig, og for en film som er basert nærmest kun på dialog, blir dette fatalt. 71 år gamle Redford spiller intellektuell historieprofessor med bekymring for landets framtid, men tematikk til tross, tennene hans er i veien. Redfords feilfrie og utrolig hvite tenner overskygger rolleprestasjonen og moralen han taler til oss – filmen føles utelukkende som en serie med leksjoner.

Tom Cruise er bedre castet, der han portretterer en slimglatt republikaner. De store hvite tennene hans kommer bedre til sin rett, for å si det slik. På den andre siden bør Cruise tenke seg om neste gang han blir tilbudt en rolle som omfatter utenrikslingo. Samspillet mellom Cruise og Streep stemmer heller ikke, de taler forbi hverandre, og seansen dem imellom, som varer en drøy time, er uten temperament og engasjement. Det er først når Streep er ferdig med intervjuet – eller Cruise - og tilbake på desken, at hun viser noe av sin briljans som skuespiller, og faktisk utstråler følelser og energi.

Top gun

Nei og nei, jeg fatter ikke hva Redford har tenkt på når han takket ja til å regissere dette. Intensjonen er kanskje god, men filmen føles fordummende og framførelsen likeså – «lite engasjerende pjatt fra «Hollywood-stjerner»», kunne vært undertittelen.

Se for all del heller den BBC-produserte tv-serien «A State Within», eller en sesong av «The West Wing», for amerikansk politisk drama. Eventuelt «Tog Gun» hvis det egentlig er det du er ute etter.