Uengasjerende

Opplagt om tre aldrende kvinner på snill heisatur.

FILM: Det er ikke akkurat sånn at filmer med voksne kvinner i hovedrollene vokser på trær. Derfor er det trist at regissør Christopher Rowley og manusforfatter Daniel Davis ikke har klart å gjøre mer ut av «Bonneville». Filmen starter lovende, og vi møter Arvilla - spilt av Jessica Lange - i det hun kommer hjem til tomt hus for første gang etter ektemannens bortgang. I neste øyeblikk står stedatteren på trappen, og krever farens aske sendt hjem til henne. Motvillig går Arvilla med på dette, men i stedet for å sette seg på flyet hjem til stedatteren, tar hun med seg sine to beste venninner på en siste bilreise igjennom USA. Eller en «real» jentetur, som det heter. Med ironiserende gåseøyne.

Smågale

Skuespillerprestasjonene er ikke overraskende upåklagelige. Men ensemblet Rowley har fått med seg hadde fortjent så mye bedre enn dette. Det er tydelig at filmskaperen ønsker å skape en film som berører, en film som sier noe om at livet langt ifra er over etter fylte 57, at voksne kvinner også kan være smågale og at det hele handler om å gripe dagen.

Opplagt

Men «Bonneville» viser seg raskt å være en opplagt og lite engasjerende affære, som aldri selv helt våger det den selv forkynner - å ta sjanser. Og som i stedet banker på døren til de store klisjeene.

Slik sett blir filmen en bekreftelse på hvor vanskelig det er for kvinnelige stjerneskuespillere I sin beste alder å få gode, utfordrende roller.