FARLIG DEBATT:  Studenter ved Hofstra University ble advart om mulig skremmende innhold før debatten mellom presidentkanidatene. Foto: Reuters / NTB Scanpix
FARLIG DEBATT:  Studenter ved Hofstra University ble advart om mulig skremmende innhold før debatten mellom presidentkanidatene. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Uenighet skremmer

I USA insisterer studenter på å beskyttes mot virkeligheten.

Kommentar

Debatten mellom presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump denne uka ble sett av 84 millioner amerikanere. Men på universitetet hvor den ble holdt, Hofstra, var det satt opp plakater med advarsel til studentene, såkalt «trigger warning», om at her kunne de bli utsatt for skumle påstander og standpunkter. Det var også opplysninger om hvor de kunne søke hjelp.

Atmosfæren på enkelte amerikanske universiteter nærmer seg hysteri. De befolkes av «krigere for sosial rettferdighet» som forlanger advarsler mot potensielt kontroversielle tekster og forelesere (trigger warnings) og fristeder hvor de ikke risikerer å bli utsatt for sårende innhold (safe spaces). Som stadig flere påpeker, er forsiktighetskulturen på universitetene nå i ferd med å true den akademiske friheten. Den generelle ytringsfriheten, som vanligvis holdes høyt i den amerikanske kulturen, innskrenkes daglig.

Nylig påpekte forfatteren Lionel Shriver i en tale på en litteraturfestival i Australia at den radikale venstresida i USA er i ferd med å forfekte så rigide kjøreregler for korrekt oppførsel, at resultatet er blitt ødeleggende selvsensur og krav om generell sensur. Liberale holdninger er skylt ut med badevannet; nå driver venstresida en klappjakt på avvik som minner om 1950-tallets kommunistjakt. Den unge generasjonen deltar i et kappløp om hvem som er mest forurettet, ifølge Lionel Shriver.

Enkelte læresteder har fått nok. Ved høstens semesterstart sendte en dekan ved University of Chicago ut et brev til de nye studentene med følgende budskap: «Våre forpliktelser til akademisk frihet betyr at vi ikke støtter såkalte ‘trigger warnings’, vi avlyser ikke inviterte talere fordi emnene deres kan vise seg å være kontroversielle, og vi tillater ikke at det opprettes intellektuelle ‘fristeder’ hvor individer kan trekke seg unna ideer og perspektiver som ikke samsvarer med deres egne.»

Brevet har vakt oppsikt og intensivert debatten om universitetskulturen i USA. Enkelte har påpekt at University of Chicago, som regnes som et av landets fremste på økonomifag, bruker dette brevet i PR-øyemed for ikke å skremme bort sine rike – og konservative – donorer. Men flere andre universiteter, deriblant kjente læresteder som Princeton, Columbia og Perdue, har uttalt støtte til Chicago-universitetets praksis.

Unge studenter klager imidlertid på sosiale medier over at de må «henge fra seg sin medfølelse og sine erfaringer» ved inngangsdøra. For mange av dem handler forsiktighetskulturen om angsten for seksuell trakassering, diskriminering og sosial urettferdighet. At resultatet er blitt kulturkamp, er kanskje utilsiktet?